Nordens Kalender - 01.06.1938, Blaðsíða 128

Det norske Teatret 25 ár
lett oppgáve á loyse. I eit land der den lieimlege spráktradisjonen liar vorte
splitta i ei rekkje ulike málfore, utestengt frá riksstyringa og den aka-
demiske kulturen, vil utviklinga av ein sams talenorm ikkje bare bli eit
sporsmál om «strev», men og i stor monn om tid. Eit kulturmál er ein orga-
nisme som ein vel kan skunde pá voksteren til, men bare i eit visst mál.
Det norske Teatret liar liatt báde dei vanskar og dei gleder som fylgjer med
ein sprákreformasjon. Med skodespelarar frá lieile landet, som liar represen-
tert alle dei ulike landskapsmál, liar det meir enn noen annan institusjon
vore ein samnemnar, ein fellesfaktor i norsk sprákutvikling. Og nár denne
utviklinga ná er kommen sá langt at striden ser ut til á skulle jamne seg ut i
forsonande samarbeid pá norsk grunn, sá liar Det norske Teatret sin ærefulle
part i dette resultatet.
Men jamvel om málstriden blir likvidert, og Noreg fár sitt sams riksmál
i nær framtid, sá vil Det norske Teatret like vel lia si oppgáve á fylle i norsk
kulturliv. Det er framom andre folket sitt teater, det er i sine roter eit fram-
hald av den rike norske folkekunsten som bind det gamle og det unge Noreg
i bop, i fruktbar spaning og inspirasjon.
Dette samspelet mellom gammalt og nytt, mellom fortid og notid, liar
som alt anna gátt i gjennom si krise i siste tida. «Det nasjonaie» er i stor
monn blitt eit bytte for politisk spekulasjon, og det har trua med á drepa
livsnerven i omgrepet, den organiske voksteren i kunst- og kulturliv frá ætt til
ætt. Men denne nerven kan ikkje drepast, han vil vera til stades som den raue
tráden alle stader der ny jord blir rudd i breidd med den gode gamle.
I dette samspelet mellom tradisjon og evolusjon vil Det norske Teatret lia
si serlege oppgáve á fylle i norsk kulturliv, jamvel om den gamle kultur-
kampen blir likvidert. Det gjeld bare at teatret framleis lield fast pá sin idé,
— finn si faste orientering mellom det gamle som lever og det nye som gror.
126