Nordens Kalender - 01.06.1938, Side 136

Islandsk bygdeliv
lijemom, uten bare nár dagene tar til á bli lengre, og været er særlig godt, med
langvarig stille. Og til hans arbeid skal det ofte manns mot og styrke. Stormen
stár kanskje rett pá, og en kan ikke holde oinene ápne for ustanselig snefokk,
isnáler, sá ansiktet blir stivt. Og han skal ikke bare se efter vei for sig selv i
dette været ute i isorkenen. Han har ansvaret for kjernen i buskapen til hus-
bonden. Han er stolt av sitt arbeid. Han vet at til slikt arbeid velger én bare
de sterkeste og vákneste. Og lian har storre lonn enn de andre. Hvordan arter
bans liv sig? Det er kamp med storm og sne og morke. Stundom bar lian máttet
ligge i beitef joset hos sauene báde ett og to dogn. Det har bendt han liar máttet
grave sig ned i sneen, og dette har han máttet gjore varm og svett og vát som
ban var av á bale med sauene. Men lian liar aldri forfrosset noe, aldri mistet
noe av buskapen. Han som var for bam, hadde ikke vært sá flink. For ham
drev nordoststormen 50 sauer i en ápen vák i jokelelva.
Ná er resten av folkene pá gárden kommet op. Gamle Stein, som bar be-
gynt á skrante litt, bar gátt i fjoset, og kyrne hilser bam med klagende, men
likevel vennlige raut; husbonden Iiar satt sig til á flette liestehársreip, og den
skjonnsoinme og liederlige Tord har konnnet i veven og bar gitt sig til á veve.
Det kan trengs at han liolder sig i arbeid, det blir slitt meget der i liuset :— og
det blir ikke kjopt toi til noe uten til liv i kvinnenes kjoler.
Husmoren sitter og syr. Det fins ikke noen symaskin, og det er mange sting
pá alle de plaggene folk trenger. Tre jenter lar rokkene surre. Én spinner
garn til vadmel, én trád til undertoi og én enkelttrádsgarn til vanter. Og pá
sengen som stár pá tverrveggen i gavlen i badstova sitter gamle Disa boid over
strikkepinnene sine. Hun er gammel der i huset, bar vært der i forti ár ná i
vár, om gud lar henne leve. Hun er flittig med pinnene, og de glimter og rorer
sig i skjæret fra tranlampen med veke av myrull. Hun nynner ett eller annet,
men det er ikke godt á skjelne ordene. Gamle viser om riddere ute i store
fjerne land.
Pá gulvet over i husbondsfolkenes rum leker to barn, en gutt og en pike.
Han leker med en rod farvet sauefot, som han holder i et bánd og trekker frem
og tilbake over gulvet. Han vrinsker og knegger som en vilter fole. Piken leker
med noen skjell, det er kuer, livite og rode og droplete. Og hun klapper dem
og stryker dem over mulen. Like ved siden av liusmoren sitter en 12 árs gam-
mel legdsgutt, han er hjuring om sommeren. Han sitter med katekismen sin,
leser hoit, sá husmoren kan folge med og vite at han ikke lurer sig unda. Han
134