Nordens Kalender - 01.06.1938, Page 148

Islcmdsk bygdeliv
Dagen for «rétt»en rinner op. Fra hele bygden stevner folk mot samme
sted, storrétten pá ora innerst i dalen. Yed den tid folk har kommet sammen
der, kan man se saueflokkene i bakkene, tusener av hvite, sky, prustende dyr,
ville efter all friheten, med viddas sjel i oine og sanser. Saueleterne trenger
sig frem og tilbake pá lette, rappe hester; hundene gjor, hyler og knurrer,
váte av svette — og av elver og bekker. Og det er et forferdelig gny i luften
av tusener av brekende sauer, mange snes ropende menn, gjoende hunder og
kneggende hester. Alt feet havner til slutt i den store rétten, med andre
mindre rétter ved siden av, én for liver gárd eller samling av gárder. Sá
begynner man á trekke ut sauene og over i de smá réttene, alt efter livor
hver horer lijemme.
Det blir talt meget den dagen. Dette er ikke bare rétt-dagen. Det er den
store motedag for alle i bygden, som i det hele kan komme sig ut av gárden.
Der moter Sigga pá Fell sosteren pá den overste gárden i dalen. Der moter
Jón Bjarne som skylder ham penger. Der treffer Bjorg jordmor mange av
de bondekonene som hun har forlost og fár hore hvordan den vesle velsignede
fuglungen liar det. Der kommer folk for á selge sauer, kyr, hester og jord.
Der er menn fra andre bygder som vil kjope fe til avlsdyr — og der er han-
delsmenn, som har butikkgjeld utestáende hos bondene i bygda. Ja, de er
nok de siste som uteblir. De gár omkring mellem bondene med bok og blyant
og er ikke eftergivende i sine krav. Og der er en fullmektig for den engelske
saueopkjoperen, og han betaler i rent gull. Mangen forgjeldet bonde ser pá
liam med vennlige oine, men pá den andre siden vet han at han blir gjetet
av den kjopmannen som han er skyldig.
Der kommer lommelerkene frem — ja, dette er en dag hvor mange fár
sig noe i kruset. Noen faller i armene pá hverandre og velsigner liverandre
med grátkvalt rost. Andre ler, kaster med hodet, slár sig pá lárene og kan
ikke fá frem ordet for bare moro. Men andre svinger ridepisken og sier
«kom an» til hvem som lielst, og det liender at det ikke bare blir med ordene.
Sá er det flokker som synger ogsá, det er nok alle slag det som blir sunget.
Tord vever pá Fell er av dem som synger og kveder fra han har smakt forste
drápen. Og nár rusen stiger, kan en alltid merke det pá sangen. Han har
sá á si sitt faste program.
Hestene er sloppet pá slettene, og derfra hores det kraftig nár disse verdige
skapninger hilser hverandre pá godt og vondt. Hundene snuser og logrer
146