Fróðskaparrit - 01.01.1999, Blaðsíða 8
12
MIT FORHOLD TIL DET DANSKE SPROG ER FATALT BESTEMT
TII. LESARAR MÍNAR í FØROYUM
HENUA SKALDSØGA, ið er um tíðina undir
scinasta heimsbardaga, fer ikki fram i Havn,
hóast í einutn foroyskum býi; heldur ikki norðuri í
Klakksvík elia suðuri í Vági ella Trongisvági, í Fugla*
firði ella í Vestmanna. Leikpallurin er so statt ikki til
í roynd og veru, men gjørdur. Um tú flytur Havnina
og Klakksvíkina suður til Suðuroyar og har ger ein
fjorð, ið er skapaður nakað eins og Skálafjørður, so
hevur tú ieikpallin.
Á sama hátt við teimum, ið leika — sum vera man;
tú vilt ikki kunna peika á nakran og siga, at tað er
hann og hann, tí hóast fyrimyndir eru nýttar, eru tey
leikandi hvør sær samansett eftir fleiri fyrimyndum.
Yvirhøvur havi eg ikki sæð tað sum mína skyldu
fyrst og fremst at tekna eina beinrakna mynd av
føroyingum og føroyskum viðurskiftum, men — eftír
førimuni — at lýsa menniskjur, «týpur», ið eru at
hitta t einumhvørjum nútíðar samfelagi.
Rithøvundurin.
I de eksemplarer af »Den sorte Gryde«, der blev solgt pa Færøeme, var der indklæbet enfærøsksproget
meddelelse. Forfatteren William Heinesen skriver i den:
»Denne roman, som handler om tiden under anden verdenskrig, foregár ikke i Thorshavn, skønt i enfærøsk by;
heller ikke nordpa i Klaksvig eller sydpá i Vág eller Trangisvág, i Fuglefjord eller i Vestmanna. Scenen eksisterer
altsá ikke i virkeligheden, men er skabt. Hvis manflytter Thorshavn eller Klaksvig sydpá til Suderø og der laver en
fjord, som erformet nogenlunde som Skálefjord, sá har man scenen.
Pá samme máde med dem, som optræder - selvfølgelig: man kan ikke udpege nogen og sige, at det er den og
den, for selvom forbilleder er brugt, er de optrædende hverfor sig sammensat afflere forbilleder.
I det hele taget har jeg ikke set det som min pligtførst ogfremmest at tegne et billede affæringer ogfærøske
forhold, men - efter evne - at skildre mennesker, »typer«, som man kan møde i ethvert moderne samfund«.
Føroya Landsbókasavn.