Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1885, Qupperneq 155

Skírnir - 01.01.1885, Qupperneq 155
SVÍMÓÐ. 157 Sem sögu Svía er háttað, er frelsi og frjálslyndi þar eng- ar nýjungar, er um pólitisk efni ræðir, en hitt má vera, að hvorugt sje með þeim fjörbrag eða blæ tímans, sem í mörgum öðrum löndum, og mönnum þótti t. d. heldur bregða við eptir viðburðina í Noregi, og það var sem þeir hefðu andað fjöri í Svia, þegar þeir gengu til þingkosninganna það er nokkuð líkt með Svíum og Englendingum: að frelsi og forneskja fer saman í mörgum greinum. Lotningin fyrir Guði og konungin- um er sarna dyggð hjá hvorumlveggju. Skáld Svia, sem Strindberg he'itir, og hjá þeim frekhyggjandi kallaður, hafði skrifað skáldsögur, sem hann kalladi «GiJtas», og stóð þar mart mergjað og bermælt. um hjúskap og samband Uarls og konu. Að slíku var ekki mjög fundið, en að hinu því meir, að ein persónan er látin tala á einum stað nokkuð hneyxlanlega um sakramentið, j). e. að skilja: telja tvimæli á um leyndarkrapt brauðs og víns, sem allir vissu hve ódýrt í sjer væri. Bókin, var gerð upptæk og höfundinum stefnt i dóm. Lyktirnar urðu þó, að bókin var laus látin og Strindberg gerður sýkn salca. 1 haust fóru kosningar fram og voru með kappsótt- asta móti. Ul úr stofni landmannaflokksins hefir vaxið nýr flokkur, sem efldist drjúgum við kosningarnar, en er talinn með þeim fremstu í frelsis fylgi til allra mála. Hann nefnist Rundbácksflokkur eptir nafni foringjans. Höfuðborgin kýs (í einu iagi) sextán fulllrúa til þings (neðri deildarinnar), og urðu þeir næstum allir af þvi liði, sem framsókuartnenn kallast i öðrum löndum. Sökum annmarka við Stokkhólmskosningarnar, voru þær ógildar gerðar, en hjer urðu allir endurkjörnir, utan einn, ef oss man rjett til, og hins með, að í hans stað kæmi einbeittari frelsisliði. I Stókkhólmi áttu lögfræðingar norðurlanda fund með sjer 37.— 29. ágúst. Af helstu umræðuefnum fundarmanna, sem sumir þeirra höfðu samið ritgjörðir um eða frumvörp til laga, skal nefna: lögaldur 21 árs, takmörkun á heimturjetti til lausra aura, sem eigandinn hefir misst móti vitund og vilja, en síðan farið sölurn hönd af hendi, og bætur þeim til handa af rík- isins hálfu, sem hafa saklausir sætt varðhaldi eða dómi. Öll-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.