Aldamót - 01.01.1900, Qupperneq 37
37
að taka af sorgum og sársauka, þrautum og þjáning-
um, vegna elskunnar. Og ef nokkursstaðar er mót-
sögn til í hugsanaheiminum eða í lífstilverunni, þá er
þaS vissulega einmitt hér. þaS er hugsunarfræSisleg
mótsögn í því, að mönnum skuli út af sinni göfugustu
lífseinkunn, kærleikanum, vera búin önnur eins hræSi-
leg kvöl eins og hvaS eftir annað sýnir sig í reyndinni.
HugsunarfræSisleg mótsögn jafnvel í því, að nokkur
minsti vansælu-skuggi skuli nokkurn tíma geta falliS
yfir mannlegt líf út af þessu, sem mest er og bezt í
heimi—kærleikanum. En engu aS síSur segja allir,
hugsa allir : þú skalt elska eins fyrir því, — hvaS sem
mótsögninni líSur. Leggja þig undir lífslögmál þess-
arar grátlegu mótsagnar. Leita sælunnar meS því aS
kasta þér út í vansælu óttans og angistarinnar, sem
óaSskiljanleg er frá sönnu, fórnfæranda kærleikslífi.
Nú er sýnt, aS mótsagnir ern líka til í heimi
hugsananna fyrir utan svæöi kristnu trúarinnar, eins
miklar og óskiljanlegar og nokkrar þeirra, er menn
hljóta aS reka sig á í kristindóms-opinberaninni. Og
í rauninni enn þá miklu meiri og óskiljanlegri fyrir þá
sök, aS svo lengi sem kristindómurinn ekki kemur
mönnum til hjálpar, vantar algjörlega þaS, sem kom-
iS getur því til leiSar, aS menn fái sætt sig viS þær,
eða gjört sér þær aS góSu. Kristindómurinn leysir aS
vísu ekki úr hinum gömlu ráSgátum tilverunnar, svo
aS fullnægjanda sé fyrir skynsemi manna eina út af
fyrir sig. En hann kemur þó meS nokkurskonar úr-
lausn á þeim. Hann kemur því til leiSar, aS menn fá
skiliS þær meS hjartanu. Hann veitir mannshjartanu
friS andspænis þeim. í trúnni á Jesúm Krist geta
menn án þess aS hneykslast, rólegir, sigrihrósandi,