Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.1980, Blaðsíða 218

216
Stefán Karlsson
HEIMILDASKRÁ
Cleasby, R. og Guðbrandur Vigfússon. 1874. An lcelandic-English Dictionary.
Oxford.
Eiríkur Jónsson. 1863. Oldnordisk Ordborg. Kjöbenhavn.
FasN III = Fornaldar sögur Norðurlanda. Útg. C. C. Rafn. III. Kaupmannahöfn,
1830.
Fms II = Fornmanna sögur II. Kaupmannahöfn, 1826.
Fritzner, J. 1883-96. Ordbog over Det gamle norske Sprog I—III. Kristiania.
Heggstad, Leiv. 1930. Gamalnorsk ordbok. Oslo.
Heggstad, Leiv, Finn Hpdnebci og Erik Simensen. 1975. Norrfin ordbok. Oslo.
HkrFJ = Heimskringia I-IV. Útg. Finnur Jónsson. Kpbenhavn, 1893-1901.
Hægstad, Marius, og Alf Torp. 1909. Gamalnorsk ordbok. Kristiania.
ÓIHJH = Den store saga om Olav den hellige. Útg. O. A. Johnsen og Jón Helga-
son. Oslo, 1930-41.
ÓlTrEA II = Óláfs saga Tryggvasonar en mesta II. Útg. Ólafur Halldórsson.
Editiones Arnamagnæanæ A 2. Hafniæ, 1961.
ÓlTrFJ = Saga Óiáfs Tryggvasonar af Oddr Snorrason. Útg. Finnur Jónsson.
Kpbenhavn, 1932.
OnS II = Oldnordiske Sagaer II. Kjöbenhavn, 1827.
Shl II = Scripta historica Islandorum II. Hafniæ, 1828.
UDDRAG
Det foreslás at ordformen blóðkýlarnir, belagt en enkelt gang i Óláfs saga Tryggva-
sonar en mesta, hvor ordet anvendes som nedsættende apposition om svenskerne
(og muligvis danskerne), ikke som tidligere antaget skal opfattes som bestemt
pluralisform af blóðkýll, mask. a-stamme med grundbetydningen ‘blodpose’ og
‘blodsuger’ som overfprt betydning, men snarere som plur. af blóðkýlir, mask ia-
stamme, nomen agentis til ia-verbet kýla, ‘bælle (i sig)’, med betydningen ‘blod-
drikker’; ordets funktion er sandsynligvis at hentyde til svenskernes hedenske ritus.
Samtidig gpres der opmærksom pá at ordformen vínbelgja, som forekommer i
Óláfs saga ens helga som nedsættende apposition om væringerne, ikke npdvendigvis
skal opfattes som gen. plur. af vínbelgr, mask. i-stamme med grundbetydningen
‘vinsæk’ og ‘vindrikker’ som overfprt betydning, idet formen lige sá godt kan være
gen. plur. af vínbelgir, mask. ia-stamme, nomen agentis til ia-verbet belgja, ‘bælle
i sig’.
Disse to eksempler maner til forsigtighed nár det gælder opslagsformer i ord-
bpger, hvor formen har máttet udledes ud fra andre bpjningsformer. De belagte
former kan være flertydige m. h. t. vedkommende ords bpjningskategori.