Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.04.2007, Qupperneq 57

Skírnir - 01.04.2007, Qupperneq 57
Höf und ar verk. Skrif Lax ness um komm ún isma hafa áhrif á sko› - un manna á heild ar verki hans. Vi› horf in til höf und ar verks ins gera ‡m ist rá› fyr ir sam hengi e›a rofi milli tíma bila. Verj end - ur Hall dórs myndu lík lega beita flrenns kon ar lestri: a) Verk Hall dórs mynda sam fellu og skrif hans eru lit u› af hug - mynda kerf um e›a trú ar brög› um sem er ætl a› a› vera vopn í bar áttu gegn illsku, fá fræ›i e›a fá tækt. Komm ún ismi leys ir af kafl ólsku og sí› an tek ur taó ismi vi›; b) seinni verk Hall dórs end ur sko›a stu›n ing hans vi› stalín isma me› flví a› bo›a fri› og and stö›u vi› hug mynda fræ›i sem b‡› ur upp á heild ar - lausn ir; c) sí› ast en ekki síst skrif a›i Hall dór sí› ar á æv inni um fletta tíma bil í lífi sínu og tókst á vi› fla› af hrein skilni. Hvers meira er hægt a› ætl ast til af hon um?28 Sjálfsævi saga. Á fimmta ára tugn um ver› ur Hall dóri fla› ljóst hva›a af lei› ing ar stu›n ing ur hans vi› stalín isma kunni a› hafa og ábyrg› hans í fleim efn um. Verk in sem skrif u› eru frá og me› Gerplu (1952) má flannig sko›a sem játn inga texta, en tengsl játn inga og sjálfsævi sög unn ar eru rót gró in í vest ræn um bók mennt um. Í sama skiln ingi er skáld saga Hall gríms Helga - son ar Höf und ur Ís lands sett fram sem játn inga texti. Í flessu ljósi ver›a jafn ólík ar bók mennta grein ar og Gerpla og Skálda tími sjálfsævi sögu leg ar játn ing ar. And stæ› ing ar Hall - dórs líta svo á a› játn ing hans í Skálda tíma sanni sekt hans og taka frá sögn ina af Veru Hertzsch sem dæmi. Einnig benda fleir á a› upp gjör hans komi of seint, 25 árum eft ir a› hann var› vitni a› ógn ar stjórn inni í verki. Tals menn Hall dórs segja hann hafa tek ist af hei› ar leika á vi› flenn an hluta af ævi sinni, eins og sjá ist glögg lega í l‡s ingu Hall dórs á hand töku Veru. vera hertzsch 57skírnir Al fl‡›u bók ina og Kafl ólsk vi› horf. Pistill inn tek ur und ir flá hug mynd a› í árit - un inni búi yf ir l‡s ing um ábyrg›. 28 Gu› mund ur Andri Thors son seg ir í pistli sín um „Fjall i› eina“: „Hva› átti hann [Hall dór] a› gera um fram fla› a› skrifa Skálda tíma? Átti hann a› hengja sig? Hva› er ná kvæm lega ver i› a› fara fram á í öllu flessu tali um nau› syn ina á flví a› gera upp vi› H.K.L? Eig um vi› a› hætta a› lesa hann? Hætta a› herma eft ir hon um? Hætta a› unna hon um? Koma fram vi› hann eins og Nor› menn vi› Hamsun? Var Hall dór Lax ness sem sé land rá›a ma› ur og leiddu skrif hans ís lensk an al menn ing í ógöng ur?“ (Gu› mund ur Andri Thors son 2002). Skirnir vor 2007-med ollum-1:Skírnir haust nota-1 25.4.2007 14:27 Page 57
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252
Qupperneq 253
Qupperneq 254
Qupperneq 255
Qupperneq 256
Qupperneq 257
Qupperneq 258
Qupperneq 259
Qupperneq 260
Qupperneq 261
Qupperneq 262
Qupperneq 263
Qupperneq 264
Qupperneq 265
Qupperneq 266
Qupperneq 267
Qupperneq 268
Qupperneq 269
Qupperneq 270
Qupperneq 271
Qupperneq 272

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.