Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.04.2007, Qupperneq 245

Skírnir - 01.04.2007, Qupperneq 245
gjarn an breyt ing um há›, á 20. öld ur›u sveifl urn ar senni lega enn snögg - ari og rót tæk ari en á öld inni á und an og and stæ› urn ar skarp ari, og fless - um svipt ing um fylgdu á stund um har› ar deil ur. Til alls flessa ver›a fleir sem semja sögu sam tíma bók mennta a› taka af stö›u, en flá skipt ir mestu máli a› fleir séu sem frjáls ast ir gagn vart stund leg um vi› horf um. Yfir fleim vof ir sú hætta, a› fleir ger ist li›s menn í ein hverju gömlu strí›i og fari a› heyja upp aft ur flær or ust ur sem voru há› ar fyr ir mörg um árum og kannske út kljá› ar flá, ef flær logn u› ust ekki hrein lega út af og reynd ust marklitl ar. Á flví ber nokk u› í fless um bind - um a› höf und ar séu dregn ir í dilka út frá flví hve mikl ir „módern ist ar“ fleir hafi ver i› e›a ekki, hvort fleir hafi ver i› „form bylt ing ar menn“ e›a ekki. Tví skipt ing af flessu tagi get ur or› i› bur›a rás í löng um köfl um, og jafn vel lei›st út í hálf gild ings strí›s mennsku, eins og í um fjöll un inni um Tómas Jóns son, met sölu bók eft ir Gu› berg Bergs son flar sem álíka mik i› er fjall a› um deil urn ar sem spruttu af fless ari bók og flær árás ir sem hún var› fyr ir og um bók ina sjálfa (sbr. V, 445 og áfram; sami söng ur kyrj a› - ur aft ur V, 494 og áfram), og fúk yr›i and stæ› inga skáld sög unn ar eru vand lega tí und u›. Hér sk‡t ur all mjög skökku vi›. †mis at ri›i í fleim „form bylt ing um“ sem deilt var um eru göm ul í evr ópsk um bók mennt um, t.d. fóru skáld a› yrkja órím u› ljó› fljót lega eft ir a› ljó› list hófst aft ur til vegs og vir› ing - ar á róm an tíska tíma bil inu eft ir ey›i mörk upp l‡s inga tím ans, Heine orti rím u› og órím u› ljó› svo til hli› vi› hli›, og ís lensk skáld fóru a› gera til raun ir af flví tagi snemma á 20. öld án fless a› af flví spryttu deil ur. Hall dór Lax ness veitti „módern isma“ síns tíma beint inn í ís lensk ar bók - mennt ir á flri›ja ára tug ald ar inn ar og var› ekki fyr ir har› ari árás um en ger ist og geng ur um unga og nokk u› uppi vö›slu sama rit höf unda. fiess vegna hl‡t ur sá grun ur a› vakna hvort deil urn ar á sjötta og sjö unda ára - tugn um hafi ekki í og me› snú ist um eitt hva› ann a› en bók mennt ir, enda ger› ist fla› stund um a› skáld tóku af stö›u sem virt ist vera í and stö›u vi› flau verk sem flau höf›u á›ur sami›. Ein und ir rót deiln anna, á viss um tíma a.m.k., var sú sann fær ing margra, a› „fram úr stefn an“ sem slík væri fla› sem koma skyldi, flarna væru bók mennt ir fram tí› ar inn ar a› hefj ast, me› flessu eina móti væri hægt a› túlka svipt ing ar tím ans. En fletta var allt sam an hæp i›. fieg ar lit i› er á ljó› list flessa „form bylt ing ar tíma bils“ kem ur oft í ljós a› blys ber ar n‡j ung anna voru gjarn an mjög hef› bundn - ir inn á milli og ár ang ur fleirra ekki sí›ri flar, og „hef› bundnu“ skáld in gátu ver i› b‡sna fram úr stefnu leg í og me›. Hin fræga yf ir l‡s ing Steins Stein ars um a› hi› hef› bundna ljó› form væri „nú loks ins dautt“ (sbr. V, 42) var ekki ann a› en inni halds lít i› víg or›, og or›a hnipp ing ar Tómas ar Gu› munds son ar og Steins Stein ars á um ræ›u fund in um í mars 1952 sner - ust um sitt hva› fleira en form bylt ingu, eins og ég heyr›i fior geir fior - geirs son einu sinni benda á í sjón varps flætti: flarna voru fyrst og fremst í hreinsunareldinum 245skírnir Skirnir vor 2007-med ollum-1:Skírnir haust nota-1 25.4.2007 14:28 Page 245
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252
Qupperneq 253
Qupperneq 254
Qupperneq 255
Qupperneq 256
Qupperneq 257
Qupperneq 258
Qupperneq 259
Qupperneq 260
Qupperneq 261
Qupperneq 262
Qupperneq 263
Qupperneq 264
Qupperneq 265
Qupperneq 266
Qupperneq 267
Qupperneq 268
Qupperneq 269
Qupperneq 270
Qupperneq 271
Qupperneq 272

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.