Rit Búvísindadeildar - 01.07.1992, Síða 74

Rit Búvísindadeildar - 01.07.1992, Síða 74
t0mt ut over ei trefiberplate, og arealet som gjodsla deklger vert máit. Tabell 3 syner resultat av slike málingar med vátkompostert, og ubehandla blautgjodsel med ulik vasstilsetjing. Ein kan leggje merke til at flyteevna til vátkompostert gjodsel var betre enn til ubehandia gjodsel som var tilsett l,5delar vatn til 1 del gjodsel. I og med at temperaturen aukar ved vátkompostering, normalt tilrundt 30°C, vert mengda av spirefore ugrasfro mindre. Tabell 4 syner nokre resultat frá ei gransking av Synnes (1987). Blautgjodsel vart varma opp til ulike temperaturar, og del overlevande fra av tunrapp, knereverumpe og hoymole vart kontrollert etter to veker. Ved 27,5°Cvar berre ein svært liten del av fra aspiredyktige, ved hogare temperatur vart alle fro drepne. Det vart ogsá undersokt overleving av fra av dei same artane i maursyresilo. Sjolv etter 13 veker i silo overlevde 12% av hoymolefraa, 5% av knereverumpe og 2% av tunrapp. Verknad av vátkompostering pá ugrasfro er ogsá undersokt av Skjelhaugen & Gjervan (1988). TabeI13 Flyteevna til vátkompostert, ubehandla og vass blanda blaut storfegjodsel, ved 8°C. Areal mált pá ei horisontal plate. Gjodselvolumet var 125 ml (Myhr 1991). Behandling Gjodsehvatn Tarrstoff-% Gjodselflate, dm2 Vátkoxnp. 1:0 6,2 6,0 Ubehandla 1:0 9,3 1,40 Ubehandla 1:0,3 7,0 2,50 Ubehandla 1:1 4,6 4,40 Ubehandla 1:1 4,6 4,40 Ubehandla 1:1,5 3,0 5,50 Tabeli 4 Prosentvis (Synnes 1987). Ugrastype overleving 12,5 av ugrasfro i lufta blaut gjadsel ved ulik temperatur i to veker Temperatur, °C 20 27,5 35 Tunrapp 84 86 1 0 Knereverumpe 87 0 0 0 Hoymole 78 59 2 0 Patogener og parasittar kan overleve lenge i vanleg blautgjodsel. Auke i temperaturen som folgje av vátkompostering vil redusere mengda av sjukdomsorganismar. For á oppná fullstendig hygienisering má temperaturen vera 40-45°Ci minst 25 dagar (Skjelhaugen & Gjervan 1988). Vátkompostering vil i dei fleste tilfelle gi mindre luktproblemenn ubehandla blautgjodsel. Det kan vera eit viktig moment for gardsbruk i bustadomráde. 68
Síða 1
Síða 2
Síða 3
Síða 4
Síða 5
Síða 6
Síða 7
Síða 8
Síða 9
Síða 10
Síða 11
Síða 12
Síða 13
Síða 14
Síða 15
Síða 16
Síða 17
Síða 18
Síða 19
Síða 20
Síða 21
Síða 22
Síða 23
Síða 24
Síða 25
Síða 26
Síða 27
Síða 28
Síða 29
Síða 30
Síða 31
Síða 32
Síða 33
Síða 34
Síða 35
Síða 36
Síða 37
Síða 38
Síða 39
Síða 40
Síða 41
Síða 42
Síða 43
Síða 44
Síða 45
Síða 46
Síða 47
Síða 48
Síða 49
Síða 50
Síða 51
Síða 52
Síða 53
Síða 54
Síða 55
Síða 56
Síða 57
Síða 58
Síða 59
Síða 60
Síða 61
Síða 62
Síða 63
Síða 64
Síða 65
Síða 66
Síða 67
Síða 68
Síða 69
Síða 70
Síða 71
Síða 72
Síða 73
Síða 74
Síða 75
Síða 76
Síða 77
Síða 78
Síða 79
Síða 80
Síða 81
Síða 82
Síða 83
Síða 84
Síða 85
Síða 86
Síða 87
Síða 88
Síða 89
Síða 90
Síða 91
Síða 92
Síða 93
Síða 94
Síða 95
Síða 96
Síða 97
Síða 98
Síða 99
Síða 100
Síða 101
Síða 102
Síða 103
Síða 104
Síða 105
Síða 106
Síða 107
Síða 108
Síða 109
Síða 110
Síða 111
Síða 112
Síða 113
Síða 114
Síða 115
Síða 116
Síða 117
Síða 118
Síða 119
Síða 120
Síða 121
Síða 122
Síða 123
Síða 124
Síða 125
Síða 126
Síða 127
Síða 128

x

Rit Búvísindadeildar

Beinleiðis leinki

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Rit Búvísindadeildar
https://timarit.is/publication/1498

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.