Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.1982, Qupperneq 30

Strandapósturinn - 01.06.1982, Qupperneq 30
Allmikið vandaverk var að hlaða veggi svo að þeir stæðu vel og lengi og voru oft fengnir til þess verks vanir hleðslumenn. Þessir hleðslumenn voru oft bæði hraðvirkir og velvirkir og var oft gaman að sjá nýhlaðna veggi eftir þessa listamenn, veggirnir voru eins og heflaðir, hvergi stóð einn steinn utar öðrum í hleðslunni og strengjalögin þráðbein á brún grjóthleðslunnar, hvergi var slakki eða bunga á vegg allt eins og hefluð fjöl. Veggimir voru látnir dragast að sér eftir því sem þeir hækkuðu, það er, að þeir voru þykkri að neðan, með þessu lagi stóðu þeir betur, hornsteinar voru sérstaklega valdir því mest næddi um horn hússins og meiri hætta á að úr þeim gæti hrunið fyrir ágang regns, vinda og frosta. Kæmi það fyrir að ytri eða innri hleðsla bilaði á kafla í veggnum var hlaðið upp í skarðið og var það kallað að gildinga upp í vegginn, að gildinga upp í vegg var allmikið vandaverk svo ekki sæust merki eftir hrunið. Það sem oftast olli svona hruni úr veggjum var að vatn af þakinu komst í vegginn og sprengdu þá vetrarfrost stykki úr honum. Það var því mjög áríðandi að tyrfa vel yfir veggi svo þakvatnið rynni út af þeim. Ekki þurfti nema eitt lítið gat á torfu sem veggurinn var tyrfður með til þess að illa færi. Þegar átti að byggja gripahús var byrjað á að grafa fyrir undirstöðu veggjanna svo þeir stæðu á föstum grunni, því næst voru valdir stærstu steinarnir og þeim raðað þétt hlið við hlið og var það kölluð undirstaða, þannig var lögð ytri og innri vegg- hleðsla. Þegar búið var að leggja hana var fyllt upp á milli steinanna með mold og hún troðin niður með fótum eins vel og hægt var svo hún sigi sem minnst. Þegar það var búið var tekin torfa og lögð saman á langveginn, þannig að grashliðin snéri inn og einn þriðji af breidd torfunnar væri öðrumegin en tveir þriðju hinumegin, þá var skorinn skurður með beittum ljá eða öðru eggjárni sem náði vel inn í miðja torfuþykktina og torfan brotin saman um skurðinn, breiðari hlutinn var látinn snúa upp og mjórri hlutinn niður. Þegar hún var brotin svona batt hún vegginn betur saman, skurðsárið á torfunni var lagt á brún steinhleðslunnar, þetta var kallaður strengur og var hann að 28
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.