Fróðskaparrit - 01.01.1982, Qupperneq 108

Fróðskaparrit - 01.01.1982, Qupperneq 108
116 Om det faroiska ordet baraldur namn at typerna bruse, brisk, brakje, sprakje i manga fall har haft karaktáren av noanamn. Det gamla ordet var farligt att anvánda. Høeg citerar uttryck som »Vil du kalla meg eine, skal eg gjera deg ei meine. Vil du kalla meg bruse, skal eg gi deg god lukt i huset« och »Kaller’u mx eine, sa knækker jæ beine. Kaller’u mæ bresk, sa gjør jæ dæ fresk«. Aven en varia- tion i andra riktningen anfor Høeg fran Fitjar. Det gáller ett forbud »mot a si brakje nar en brygget øl; en matte si eine«. I sitt innehállsrika arbete Planter og tradisjon visar Høeg vilket utomordentligt mángsidigt bruk man hade av enen i Norge. Hár foljer nágra exempel. Med hela enbuskar kládde man yttervággarna pá Vástlandet, det hárda virket utnyttjade man till hágnadsstor, tráspik och mycket annat, och dessutom anvándes det till bránsle, sárskilt vid kusterna. Av barken gjorde man skosnoren. Barren eller det sonderhackade riset strodde man vid begravningar pá golvet och áven pá vágen, dár den dode skulle báras. Annars anvándes riset som foder till getter och fár. Báren nyttjades vid olbrygd och dessutom till att bota en mángd olika sjukdomar: benskador, gikt, for- kylningar, magont, gulsot, nervositet. De anságs áven vara urindrivande. En betydande roll spelade enen i folktron. En uppgift frán Vestre Bærum váster om Oslo: »Lenge før mi ti gikk ektefolk tre ganger runt et breskeskjær (en enbuske), sá var de gifte«. Av uppgifter, citerade i det foregáende, vet vi att enen var vanligare i áldre tid pá Fároarna. Att den nu ár sá sállsynt har antagits bero pá att mánniskan har skattat den hárt, dár- for att den har kunnat anvándas till sá mycket, frámst som bránsle men áven till annat. Vid utgrávningarna av vikinga- gárden i Kvívík har man hittat ett slags rep av envidjor, »snarað bond úr baraldsviðjum«, som forvaras pá museet i Tórshavn. Tarnovius och Svabo ságer, att man brukade enen, dá man rokte kott. (Se ovan.) Annars har vi fá uppgifter om hur enen anvándes pá Fároarna — helt naturligt, eftersom det uppstod ett brott i traditionen, i och med att enen bórjade for-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.