Fróðskaparrit - 01.01.1982, Qupperneq 109

Fróðskaparrit - 01.01.1982, Qupperneq 109
Om det fároiska ordet baraldur 117 svinna. Men vi har sákert rátt att dra vissa paralleller med Norge. Aven da vi vill forklara uppkomsten av ordet baraldur kan vi finna paralleller i Norge — ja, helt uteslutet ár vál inte att ordet frán borjan kan vara bildat i Norge (se ovan). Lik- som de norska bruse, brisk m. fl. har sákert det fároiska bar- aldur fungerat som ett slag noaord i stállet for eini(r). Vi vet att bruket av noaord har varit mycket vál utvecklat pá Fár- ðarna, inte bara inom fisket.9 Jag vill uppfatta baraldur som ett noanamn bland de fároiska váxtnamnen. Kanske finns det flera sádana. NOTER 1 I Sverige kan nágot enstaka, rátt tillfálligt namn forekomma, t. ex. getrisbuske i Gagnef och Djura i Dalarna. Om danskan se J. Lange, Ord- bog over Danmarks plantenavne under Juniperus. 2 Dansk Botanisk Tidsskrift, 4. Bind, 1870—71, s. 59. 3 I Varðin, 8, 1928 (tills. med Gazet Patursson) och Føroysk plantu- nøvn, 1950, s. 25. 4 T. Tarnovius, Færøers beskrifvelser, utg. av Fl. Hamre, s. 53 (Faero- ensia, 2, 1950) o. L. Debes, Færoæ, Khavn 1673, s. 92. 5 I: Árbók Háskóla íslands 1926—27, s. 12 ff. (Reykjavik 1928). 6 Det kan alltsá, om ingen ombildning har skett, omojligen vara en oomijudd motsvarighet till vástnorskt older (jfr. sv. dial. alder) ‘al, Alnus’, alltsá »barr-al«, jfr. i sá fall barrlind ‘idegran (Taxus baccata)’ i Bohuslán och pá norska Sørlandet. (Om ordets mycket skiftande former i Norge se S. Fries i Nysv. stud., 37, s. 13 ff., och O. A. Høeg, Planter og tradisjon, s. 693.) 7 Se t. ex. Jóhannesson, aa, Torp, Gamalnorsk ordavleiding §§ 32, 37, och áv. I. Olsson, Gotlándsk natur och historia speglade i ortnamnen, 1979, s. 53 ff (om gajmald och skinnald). 8 Dels i Litt om norske plantenavn, s. 104 (Blyttia, 13, Oslo 1955), dels i Planter og tradisjon, s. 413 ff, med karta s. 703. 9 Se t. ex. S. Solheim, Nemningsfordomar ved fiske, Oslo 1940 (med huvudsakligen norskt material men áv. fároiskt) och W. B. Lockwood, Word Taboo in the Language of the Faroese Fishermen. (I: Transactions of the Philological Society. Oxford. 1955.)
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.