Ritmennt - 01.01.1996, Qupperneq 144

KRISTÍN BRAGADÓTTIR
RITMENNT
til prosjektet. Synnove Anker Aurdal begynte
straks á arbeide med teppet. Idéene tok form,
hun begynte á tegne. Men noksá snart skjedde
noe som satte kjepper i hjulene for henne - de
norske myndighetene fikk det for seg at et teppe
ville være en for beskjeden gave. Synnove Anker
Aurdal ble svært lei seg, men hun fikk ingen
beskjed om at kontrakten om det pábegynte ver-
ket skulle annulleres. I 1973 kom det sá beskjed
fra Utenrilcsdepartementet om at hun skulle
fortsette med arbeidet. Ná hadde det blitt bevil-
get til sammen 100.000 norske kroner til verket.
Idéen til Islandsteppet hadde raskt tatt form.
Anlcer Aurdal ville at teppet skulle ha báde et
islandsk og et norsk preg - like mye av hvert.
Hun ville fá fram noe som forbandt Island og
Norge, og slik var det at havet kom inn i bildet;
havet som var den eneste ferdselsveien mellom
landene i gamle dager og som bandt dem sam-
men. Island og Norge skulle pávirke hverandre
gjensidig og danne en harmonisk helhet. Anker
Aurdal ville at Island og Norge skulle motes.
Felles arv, historie og litteratur skulle komme
fram i verket. Nár det kommer til stykket, er
norsk og islandsk kultur bundet sammen med
mange bánd, báde synlige og usynlige. Anker
Aurdal mente at Island og Vest-Norge var lilcest,
og det var havet og regnet hun var mest opptatt
av. Hun syntes naturligvis at motsetningene i
islandsk natur var spennende - varme, kulde, is
og ild. Hun sá for seg gráfarger og noe glodende.
Og sist, men ikke minst hadde ordets kraft stor
pávirkning pá verkets tilblivelse. Anlcer Aurdal
folte tidlig at litteraturen mátte fá sin plass i ver-
ket, og hun fant selv fram til tekster og valgte
báde islandske og norske sitater, to fra den gamle
og to fra den moderne litteraturen. Hun ble dypt
grepet av hvor mye felles det er i disse to lands
gamle litteratur. Fra Eddas Grimnesmál valgte
hun: „HEILOG VOTN HLOA" (Heite er hellige
vatn), og videre den siste setningen i Halldór
Laxness' roman Heimsljós (Verdens lys): „OG
FEGURÐIN MUN RÍKJA EIN" (Og skjonnheten
skal ráde - den alene). Det norslte sitatet „VI
GÁR OG G0YMER BORT EIN GUD SOM
GNEISTAR GJENNOM ALT" er fra et dikt av
Tor Jonsson. Til slutt valgte hun et sitat fra
Hávamál: „MAÐR ER MANNS GAMAN".
Pá dette tidspunkt hadde Synnove Anlcer
Aurdal aldri lcommet til Island, men i 1975 ble
det en tur dit. Hun reiste en del rundt og ble
svært begeistret for det hun sá og opplevde. Hun
besolcte blant annet den islandslce liándskrift-
samlingen pá Det arnamagneanslce instituttet i
Reylcjavílc og syntes den var storslátt. Hun sier at
sprálc virlcer sterlct inn pá henne.
Samspillet mellom fargene i teppet har sin
balcgrunn i islandsturen. Anlcer Aurdal bestemte
seg for fá farger og bestemte linjer. Fargeset-
tingen er i balanse og flyter godt sammen til en
helhet: Solvgrátt med islett av hvite toner, gult,
gront og blátt. I vest er det noe lysere; der slciller
det gronne, hápets farge, seg ut. Karalcteristislc
for bildet er mylce, lange og lconvelcse linjer. Den
lyrislce bevegelsen og rytmen lcommer til syne i
veven pá en genial máte. Bolgene stiger og
synlcer. Veven viser uendelige vidder; vi opplever
de store avstander og himmelen og liavets uen-
delighet. Ved horisonten venter det ulcjente, og
pá det ápne havet kan alt slcje.
I forste halvdel av 1978 ble „Rommet og
ordene" stilt ut i Oslo, Bergen og Trondheim, og
i 1982 ble det lánt ut til Biennalen i Venezia. Pá
disse utstillingene valcte det stor oppmerlc-
somhet og filclc mye ros. Gjestene pá Landsbólca-
safn íslands - Háslcólabólcasafn (Islands
Nasjonal- og Universitetsbibliotelc) er privi-
legerte som lcan nyte teppet hver dag.
(Oversatt av Per Roald Landro)
138