Ráðunautafundur

Ataaseq assigiiaat ilaat

Ráðunautafundur - 15.02.1998, Qupperneq 165

Ráðunautafundur - 15.02.1998, Qupperneq 165
157 Þá þarf að hafa í huga að þetta eru meðaltöl yfir langt tímabil. Þó aðeins muni nokkrum dögum á meðaltali tveggja staða getur munurinn sum ár verið mun meiri. Ef t.d. jörð kemur klakalaus undan vetri á Suðurlandi og suðlægar áttir eru ríkjandi um vorið er munur milli staða á því hvenær byrjar að grænka lítill. Munurinn er hins vegar meiri eftir ffemur kalda vetur í árum þegar norðlægar áttir ríkja að vori. Mánuður líður ffá því fyrstu túnin fara að grænka þar til þau síðustu byrja að grænka. Á flestum stöðvanna byrjar þó vorgróður á tímabilinu ffá apríifokum fram í miðjan maí. Breyti- leiki innan landshluta er mikill, ekki síst á Norðurlandi. Út frá niðurstöðunum í 1. töflu og reynslu manna má skipta landinu gróflega í 4 flokka eftir því hvenær byrjar að grænka: 1. Vorgróður hefst um eða fyrir 25. aprfl. í þessum flokki eru m.a. Eyjafjöll, Fijóts- hlíð, Mýrdalur, austurhluti Síðunnar, hluti af A.-Skaftafellssýslu og e.t.v. af- markaðir staðir í öðrum landshlutum. 2. Vorgróður hefst fyrstu dagana í maí. í þessum flokki eru flestar lágsveitir Suður- lands, aðrar en þær sem þegar hafa verið nefndar, margar lágsveitir á Vesturlandi og skjólsælar sveitir á Norður- og Austurlandi. 3. Vorgróður hefst u.þ.b. viku af maí. í þessum flokki er stór hluti Norður- og Austurlands og uppsveitir Suður- og Vesturlands. 4. Vorgróður hefst um miðjan maí eða seinna. í þessum flokki eru t.d. norðanverðir Vestfirðir, útsveitir á Norður- og Austurlandi sem og bæir sem liggja mjög hátt yfir sjó í þessum landshlutum og jafnvel öðrum einnig. Að meðaltali líða rúmar þrjár vikur frá því fyrstu túnin teljast algræn þar til þau síðustu verða algræn. Á flestum stöðvanna urðu tún þó algræn á tímabilinu frá 21. maí til 4. júní. Tún á Hólum í Hornafirði, Vík og Sámsstöðum eru fyrst, um miðjan maí. Stöðvar á vestanverðu landinu eru a.m.k. viku seinni og sömuleiðis nokkrar stöðvar í öðrum landshlutum. Víða á Norðurlandi, Austurlandi og í uppsveitum Suðurlands gerist þetta svo öðru hvoru megin við mánaðamótin maí/júní. Líklega er matið á því hvenær tún verða algræn betur fallið til samanburðar á einstökum stöðvum en mat á því hvenær byrjar að grænka. Það er meiri breytileiki í mati manna á byrjun gróanda en hinu. í 2. töflu eru dagsetningar þegar úthagi verður algrænn að meðaltali. Úthagi er í eðli sínu mun breytilegri en túnin. Fyrst grænkaði úthagi á Sámsstöðum og í Vík, í byrjun júní og á öllum stöðum nær úthagi að grænka í júní, nema á Þorvaldsstöðum, þar dregst það fram undir miðjan júlí. Ekki er af þessum tölum hægt að sjá neinn eindreginn mun milli gróður- lenda. Þar sem sina er mikil seinkar hún græna litnum verulega. Mikill breytileiki er í byrjun gróanda frá ári til árs á hverjum stað. Að meðaltali eru 60 dagar á milli þess árs sem fýrst byrjaði að grænka og þess árs er síðast byrjaði að grænka á sama stað. Breytileikinn er minni á því hvenær tún teljast algræn eða 39 dagar að meðaltali og 41 dagur fyrir úthagann. Byrjun gróanda og veðurfar Samspil veðurfars og byrjunar gróanda er flóknara á íslandi og í Skandinavíu en sunnar í álf- unni. Þar koma til áhrif svella, snjóa og jarðklaka. Það er þó ljóst að ekki sést grænn litur á
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252
Qupperneq 253
Qupperneq 254
Qupperneq 255
Qupperneq 256
Qupperneq 257
Qupperneq 258
Qupperneq 259
Qupperneq 260
Qupperneq 261
Qupperneq 262
Qupperneq 263
Qupperneq 264
Qupperneq 265
Qupperneq 266
Qupperneq 267
Qupperneq 268
Qupperneq 269
Qupperneq 270
Qupperneq 271
Qupperneq 272

x

Ráðunautafundur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ráðunautafundur
https://timarit.is/publication/1260

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.