Jökull

Ataaseq assigiiaat ilaat

Jökull - 01.01.2010, Qupperneq 182

Jökull - 01.01.2010, Qupperneq 182
A. Stefánsson reaction time. Temperature was found to be less im- portant in determining the alteration mineralogy and in the case of most elements like Na and Ca, whereas Si concentrations strongly reflected the water temper- ature. However, further work is needed to distinguish the fine detailed compositional variations observed for phyllosilicates and zeolites, which possibly depend on temperature, as well as the crystallinity of the basaltic rocks and reaction time. Acknowledgements The author wishes to thank Hrefna Kristmannsdóttir and Matteo Lelli for constructive reviews, Terry G. Lacy and Stefán Arnórsson for a correcting the En- glish and Icelandic language, respectively and Bryn- dís Brandsdóttir for editorial handling. ÁGRIP Veðrun og lághitaummyndun basaltglers var skoðuð með notkun líkanreikninga til að bæta innsýn á áhrif hita, sýru og uppleysingarmagn bergs á ummyndun- arferlið og efnasamsetningu vatnsins. Líkt var eftir uppleysingu basaltglers í þunnri vatnslausn við 10– 150◦C í lokuðu efnakerfi og algengar veðrunar- og ummyndunarsteindir látnar falla út við mettun. Veðr- un á basaltgleri í snertingu við CO2 í andrúmslofti má skipta í þrjú stig. Upphaflega myndast einföld Al- og Fe-hýdroxíð. Við aukna uppleysingu bergs mynd- ast einnig steindir eins og ímógólít, allófan og/eða kaólínít ásamt Ca-Mg-Fe-ríkum leir. Myndun steind- anna leiðir til lækkunar á styrk efna eins og Al, Fe, Si, Ca og Mg í vatnslausn. Umfangsmikil veðrun leið- ir að lokum til þess að vatnið verður nokkuð basískt og geislasteindir, kalsít og kísilsteindir myndast. Lág- hitaummyndun basalts í brennisteinsríku vatni (pH<4) leiðir til myndunar á myndlausum kísli, kaólíníti, Al-Fe oxíðum og hýdroxíðum og brennisteinsríkum steindum. Við slíkar aðstæður eru efni eins og Na, K, Ca og Mg hreyfanleg og skolast á endanum út en önn- ur verða eftir í ummyndunarsteindunum. Í kolsýru- ríku og í léttsúru vatni (pH 5-7) myndast steindir eins og kaólínít, kalsedón, Ca-Mg-Fe-ríkur leir og Mg-Fe- Ca-rík karbónöt. Þetta leiðir til upptöku Fe, Al og Si í ummyndunarsteindir og lækkunar á styrk þeirra í vatninu á meðan styrkur Ca og Mg í vatninu fer eftir magni og samsetningu ummyndunarsteinda sem falla út og pH gildi vatnsins. Í basísku vatni (pH>8) sem myndast vegna umfangsmikillar ummyndunar og/eða lágs styrks sýru í efnakerfinu myndast steindir eins og kalsedón, seladónít, Ca-Mg-Fe-ríkur leir, geisla- steindir og kalsít. Myndun steindanna leiðir til lækk- unar á styrk flestra efna í vatninu. Sá þáttur sem hef- ur mest áhrif á veðrun og ummyndun basaltglers við lágan hita (<150◦C) er pH-gildi vatnsins. pH gild- ið ræðst af gerð og styrk sýru í kerfinu og magni basaltglers sem hefur leyst upp og magni og gerð veðrunar- og ummyndunarsteinda. Veðrun basalts á Íslandi sýnir dæmigerð einkenni lágsýru veðrunar og lítillar til nokkurrar uppleysingar basaltglers. Lág- hitaummyndun basískra hraunlaga á Íslandi virðist einnig vera dæmigerð lágsýru ummyndun sem ein- kennist af myndun seladóníts og kalsedóns, smektíts og klóríts og að lokum geislasteinda og kalsíts eftir því sem ummyndun eykst og pH-gildi vatnsins hækk- ar. Hitastig hefur hins vegar minni áhrif á efnahvörfin. REFERENCES Arnalds, O. 1990. Characterization and erosion of andis- ols in Iceland. Texas A&M University PhD. Thesis, 174 pp. Arnalds, O., C. T. Hallmark and L. D. Wilding 1995. An- disols from four different regions of Iceland. Soil Sci. Soc. Amer. J. 59, 161–169. Arnórsson, S. and A. Stefánsson 1999. Assessment of feldspar solubility constants in water in the range 0◦ to 350◦C at vapor saturation pressures. Amer. J. Sci. 299, 173–209. Benezeth, P., D. A. Palmer and D. J. Wesolowski 2001. Aqueous high-temperature solubility studies: II. The solubility of boehmite at 0.03 m ionic strength as a function of temperature and pH as determined by in situ measurements. Geochim. Cosmochim. Acta 65, 2097–2111. Bjarnason, J. Ö. 1994. The speciation program WATCH, version 2.1. Orkustofnun, Reykjavík, 7 pp. Crovisier, J. L., J. Honnorez, B. Fritz and J. C. Pe- tit 1992. Dissolution of subglacial volcanic glasses from Iceland: Laboratory study and modelling. Appl. Geochem. 7, 55–81. 182 JÖKULL No. 60
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224

x

Jökull

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jökull
https://timarit.is/publication/1155

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.