Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.1982, Qupperneq 16

Strandapósturinn - 01.06.1982, Qupperneq 16
Að vetrinum var ullin unnin, fyrst var togið aðskilið frá þelinu og var það kallað að taka ofan af ullinni, því næst var þelið táið það er greitt í sundur með fingrum eins vel og hægt var, þvínæst var það sett í ullarkamba og kembt í þeim þar til það var orðið svo vel sundurgreitt að hvergi sást hnökri eða yrkja í kembunni, úr kembunum var svo spunnið band og var gaman að sjá góða spunakonu hve fimlega hún teygði kembuna og þráðurinn varð allur jafn sver og hnökralaus þegar hann rann með ótrúlegum hraða inn á spóluna í rokknum. Band var ýmist notað sem einspinna, tvinnað eða þrinnað ef band átti að vera tvinnað voru tvær fullar snældur af bandi settar í snældustól og þrjár snældur ef bandið átti að vera þrinnað og því rennt samhliða inn á spólu í rokknum, því næst var bandið undið upp ýmist í hnykla eða á hesputré (viðutré), viðan var tekin af hesputrénu snúið með höndunum upp á hana og öðrum endanum stungið í gegn um lykkjuna á hinum endanum þannig frágengin geymdist hespan (viðan) best án þess að bandið flóknaði. Þegar átti að setja ullarbandvef upp í vefstól var hespan tekin og sett á hesputré og hún hespuð yfir á skrepputré, en skrepputré var þannig útbúið að í því voru tvö hjól annað lítið en hitt mun stærra. Þessi hjól töldu umferðimar á skrepputrénu og þegar komnar voru fjörutíu og fjórar umferðir skall fjöður með tölu- verðum hávaða að legg skrepputrésins og gaf til kynna að komnar væru fjörutíu og fjórar umferðir, en að fylgjast með því hve umferðirnar voru margar var undirstöðuatriði fyrir upp- setningu í vefstól, til dæmis að þræðirnir kæmu rétt inn á rak- grindina. Togið sem tekið var ofan af ullinni var ómissandi til allskonar nota, það var spunnið ýmist á rokk eða halasnældu í mismun- andi grófan þráð eftir því til hvers átti að nota það og var togþráðurinn venjulega þrinnaður, hann var notaður til að verpa skó sem þá voru eingöngu skinnskór, einnig voru búin til úr honum hrognkelsanet, hann var hafður í léttari legustjóra, í snjósokka eða ytri sokka (togsokka) var þráðurinn mjög góður, þá var togþráður hafður í þræðingarþráð þegar átti að saga 14
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.