Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.1982, Qupperneq 73

Strandapósturinn - 01.06.1982, Qupperneq 73
unum niður og mokuðu síðan vel að svo þær gætu ekki fokið eða fallið um koll nelgdu síðan þverspýtu ofarlega á svo myndaðist eins og handleggir, á þetta hengdu þeir föt svo oft líktist þetta mönnum, þetta voru kallaðar hræður.Ég heyrði talað um að sumstaðar hefðu verið settar upp klukkur og bjöllur sem samhringdu ef hvasst var veður og gáfu þá frá sér ýmsa tóna, þetta átti að laða fuglinn að varpinu ég gæti trúað að þetta hafi fuglinum líkað vel og kunnað að meta því hann er mikið gefinn fyrir allskonar tóna. Konumar hófust strax handa við að hreinsa hreiðrin taka burt blautt hey frá fyrra ári og setja nýtt og þurrt hey í staðinn væri kominn tvö egg í hreiðrið var annað eggið tekið en búið vel um það em eftir var skilið, einnig reistu þær upp steina sem fallið höfðu um koll, en mikið af hreiðrunum var hólfað í sundur með steinum sem reistir voru upp á rönd og hafði því hver æðarkolla sitt heimili út af fyrir sig en svo var byggðin þétt að hafa varð alla gát á að stíga ekki of nærri hreiðrinu svo steinamir færu ekki um koll. Þegar þessum störfum var lokið fór fuglinn óðum að setjast upp og eftir nokkra daga var hólmar og eyjar orðin hvít af fugli, hver bliki sat hjá sinni frú, þá var varptíminn fyrir alvöru hafinn. Venjulega var farið tvisvar í viku í varpið fyrst til að taka egg og dálítið af dún ef eggin voru fá en dúnn mikill ef mikið var af eggjum í hreiðri voru tekin egg en skilið eftir svo sem 5 — 6 egg í hreiðri ef fleiri bættust við þá varð að skyggna eggin og var það gert þannig að hendi var brugðið yfir víðari enda eggsins og horft í gegnum það í birtuna væri eggið nýtt var það hreint að sjá í gegn en væri það stropað eða ungað sást dökkur skuggi innan í því, nýja eggið var tekið og látið í ílát sem haft var undir eggin en hin voru látin vera eftir í hreiðrinu. Dúnninn var látinn í poka, þegar komið var í land var byrjað að skipta eggjunum og tók það töluverðan tíma því þá var varpið mikið og þótti gott búsílag að fá þennan mikla matarforða svo snemma vors. Dúnninn var losaður úr pokanum breiddur til þurrks hrist úr honum mesta ruslið og honum snúið og hagrætt svo að hann nyti sem best sólar þannig var hann þurrkaður í marga daga áður en hann var tekinn til hreinsunar. Oftast fór sama fólkið í varpið yfir vorið og virtist sem fuglinn þekkti það, það var gaman að sjá blessaðar æðarkollurnar vappa af hreiðr- 71
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.