Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.2006, Qupperneq 134

Strandapósturinn - 01.06.2006, Qupperneq 134
Hann hefði fengið aðsendan brotakopar frá kunn ingjum sín- um úr ýmsum áttum. Tryggvi Björnsson, bróðir minn, var á Broddadalsá á yngri árum allt fram yfir fermingu og fylgdist vel með rekanum á bænum. Hann sagðist hafa safnað saman málm- hlutum úr reköldum, ekki síst kopar úr tundur duflum, og látið Sigmund hafa allt slíkt. Í staðinn smíðaði Sigmundur handa honum forláta brennimark, sem Tryggvi geymir sem sjáaldur auga síns. Ekki hefur hann þó haft mikil not fyrir verkfærið um dagana, því að aldrei hefði hann, að eigin sögn, átt nema eina rollu hyrnda. Þetta brennimark er einn fyrsti smíðisgripurinn, sem ég hef séð eftir Sigmund. Fylgir hér myndarómynd, sem ég tók af því. Á þessum árum áttu allir málsmetandi Kollfirðingar og sjálfsagt Bitrungar líka brennimark að einkenna með hyrnd- an fénað sinn. Sjálfsagt hefur Sigmundur smíðað þau fyrir hvern mann? Hann smíðaði fjöldann allan af þeim að sögn Indriða. Mundi í Þrúðardal átti brennimark og notaði það mikið. Skyldi Sigmundur hafa smíðað það? Ekki þarf það að vera. Kollfirðingar áttu sinn járnsmið, Halldór Bjarnason á Ljúfustöðum, sem kunni sitthvað fyrir sér. Danskurinn aðstoðaður IS: „Danskt flutningaskip kom til Óspakseyrar dag einn um 1920. Sigurgeir Ásgeirsson var þá kaup maður þar og fram til 1936. Hann sagði mér sögu af því. Skipið var með bilaða vél. Stýri maðurinn kom til Sigurgeirs og ætlaði að hringja suður og panta varahluti. Þá segir Sigurgeir við hann, að hérna stutt frá sé nú maður sem geri ýmislegt svona lagað og að hann hafi rennibekk og sitthvað fleira. Þá fór nú vélstjórinn að hlusta og vildi endilega athuga hvort þessi maður gæti ekki gert við vélina. Þetta væri bara úrbrædd lega. Og svo var náð í pabba. Vélstjórinn sagðist geta komið með nákvæmt mál og allt svoleiðis. Sá gamli segir, að sér sé sama þó að hann reyni þetta og fer með leguna. Hann kemur svo aftur og vélstjórinn fer með leguna um borð og eftir svo sem klukkutíma siglir skipið út fjörð. Þetta hafði allt saman, með ferðalagi fram að Gili, tekið um það bil einn dag. 132
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.