Editiones Arnamagnæanæ. Series A - 01.06.1997, Qupperneq 331
155
tækur a heidninni og mun hann ej þar frá med valldi kíigast láta. Þvj hef eg f, ch. 3
þeinkt þad rád, ad senda þig Mijrm(ant) þángad, og grunar mig ad þu munir
45 gieta mijkt sinni hans med þijnum skinsamlegum for t0lum. Skildur em eg ad
gi0ra skipan ydar, seigir Mijrm(ant), og jafnvel þö forsending være. Þvj skal
eg ej þessa ferd undir h0fud leggiast. Köngur fieck honum til filgdar 100 |
48 menn ena v0skustu velbiina ad vopnum og klædumm. Qvedur níi Mijrm(ant) 48
kong, og rijdur af borginni vid sijna menn. Nema þeir hvprgi stadar uns þeir
koma ad landa merkium þeim sem skilia Frackl(and) og Saxland. Þar vill
51 Mijrm(ant) hvijlast umm stund, og er hestar þeirra h0fdu af liidst, seigir Mijr-
m(ant) 0llum sijnum mpnnum ad skuli her klædast og biiast so vid sem þeir
mundi þurfa ad neita vopna sinna. Þeir gipra nu so, og rijda sijdann allir til
54 Megidius borgar þar sem Geirm(ann) j(arl) var fyrir. Jalli er sagt ad sonur
hans sie þar kominn med skrautlegu f0ru neiti enn hann qvadst ej vilia hann
kiæmi fyrir augu sier. Birgida drottning gieck moti Mijrm(ant) med sijnum
57 kven<n>a skara, og fagnar honum med mestu blijdu. Er þier ej son minn, seig-
ir hiin, so vel fagnad af f0dur þijnum, sem eg vildi. Er hann þier næsta reidur,
enn þö er þad mitt rád, ad þii gángir j hpllina fyrir hann, og freistir hv0rn veg
60 hann vill vid þier taka. Leidir drottning nii Mijrm(ant) jnn j h0llina fyrir jall.
Hann qvedur f0dur sinn virduglega, og mælti hann, sá agiæti herra Hl0dv(er)
k(öngur) | j Frackl(andi) sendir ydur sijna vinsama heilsan, og med ydru leifi 49
63 hef eg nockurt erindi fra honum fyrir ydur ad upp bera. Jall svarar heldur
reiduglega, ej þarftu Mijrm(ant) j þetta sinn, eitt ord þar umm vid mig ad tala,
enn sie þijn erinda giprd naudsynleg, þá meigum vid leggia stefnulag þar
66 umm ockar j milli, so fleiri gödir menn ineigi á heira. Mijrm(ant) þokti
övænlega áhorfast, þvj hann sá f0dur sinn vera þrutinn af ögnarlegri reidi, so
ej mundi ordumm meiga vid hann koma. Snijr hann þvj burt aftur iir h0llinni
69 og tekur sier herbergi og m0nnumm sijnumm. Var hann ntí næsta hugsitíkur,
hv0rninn hann mætti framm koma erindi sijnu, og s0kum þess<ar>ar áhiggiu,
mátti hann ej sofa um nöttina, enn er dagadi rann svefn h0fgvi lijtill á Mijr-
72 m(ant). Dreimdi hann þa ad ölmt biamdijr sækti ad sier med miklumm ákafa
og so þökti honum sem þad biti sig. Vaknar Mijrm(ant) vid þetta. Hann seigir
m0nnum sijnum drauminn. Mun oss rád ad sntía hiedann sem hradast, seigir
75 hann, þvj ej mun fadir minn hafa gott j sinni vid mig. Þö er 'mieE hugur á ad
finna hann ádur, og skulu 15 af ydur, sem best eru btínir ad vopn|umm og 50
jþröttumm filgia mier enn hinir bijdi hier þar til vær komum aftur ef audid
78 verdur.
46 jafnvel] punctuation here and not after være.
um cancelled.
70 þessarar] þess | ar. 73 seigir] + hon-