Ársrit Verkfræðingafjelags Íslands - 01.01.1914, Blaðsíða 18

Ársrit Verkfræðingafjelags Íslands - 01.01.1914, Blaðsíða 18
18 —40,o °/o meltanleg. Sumir þeirra, og það þeir köfn- unarefnisauðugustu, standa þó ekki mjög að baki töðunni að þessu leyti; í sölvum meltast t. d. 78,9% af köfnunarefninu. Extraktin, sem á að vera að mestu leyti feiti, er nvjög lítil í þörungunum, og standa þeir að þessu leyti mjög að baki landjurtunum. Aftur á móti hafa þeir nálega enga sellúlósu, en hún má telj- ast ómeltanleg og þvi ónýt til fóðurs; en taða og eins stör og aðrar landjurtir hafa mikið af henni. Hvað viðvíknr öðrum efnum, þá er erfltt að segja um næringargildi þeirra með vissu; fæst þeirra er hægt að ákveða svo að gagni komi. Öll líkindi eru þó til, að þau sjeu að minsta kosti eins mikils virði í þörungunum og í landjurtunum. Askan er geysi- mikil í þörungunum. Eins' og sjá má á efnagreining- unum, er mikill hluti hennar matarsalt (NaCl), sem engin ástæða er til að ætla að geri skepnunum neitt mein. Ennfremur er mikið af brennisteinssúrum sölt- um í öskunni. Til að gefa nokkra hugmynd um, hve mikil þau væri, ákvað eg þau (reiknuð sem natrí- umsúlfat Na2SCu) í nokkrum þörungum, en taldi enga þörf að ákveða þau í þeim öllum. Lítil ástæða er til að ætla að þessi brennisteinssúru sölt séu skað- leg skepnunum, að minsta kosti þegar þær fara að venjast þeim. Þegar skepnur verða veikar af fjöru- beit, eru öll líkindi til að þeir sjúkdómar stafi af einhverju þörungunum óviðkomandi, sem þær jeta ofan í sig. 6. Traadlös Telegrafl. Foredrag holdt i Verkíræðingafjekig íslands 28. Marts 1913 af Ingeniör P. Smith. Tanken om at kunne overföre meddelelser fra et sted til et andet uden nogen mellemliggende mate- riel forbindelse er som bekjendt ret gammel. Her skal dog helt bortses fra de för omkring aar 1700 her og der opdukkende forestillinger om en hemme- lighedsfald sympatitelegraf (magnetnaale beströgne med en sympatisk salve o. a.) samt den omkring aar 1800 ílere steder anvendte opíiske telegraf (Chappe) og kun nævnes de metoder, der betjener sig af elek- triciteten for overföring af meddelelserne. De nævnte aarstal ligger jo ogsaa foran de tider, da der over- hovedet eksisterede nogen telegraf i nutidens for- stand. De metoder, paa hvilke det efterhaanden har været forsögt ad elektrisk vei at telegrafere uden traad kan deles i Ledningsmetoden Induktionsmetoden og Den elektomagnetiske bölgemetode. Ledningsmetoden benytter jorden eller vandet som leder for de elektriske signaler. Der skal være op- naaet forbindelse paa flere kilometer, og til metoden knytter sig navne som Sömmering (1811) og Morse (1842). Indukiionsmetoden baserer sig, som antydet i navnet, paa induktionsvirkninger mellem elektriske strömkredse. Paa de steder, mellem hvilke der skulde telegraferes, oplagdes metalliske ledere parallele eller paa det nærmeste parallele med hinanden. En per- manent forbindelse mellem Lavernock Point og fyr- taarnet paa Flat Holm i Bristolkanalen var i drift saa sent som 1898. Ingen af de to nævnte metoder fik imidlertid nogen videre praktisk betydning i den telegrafiske kommunikation. Det var forbeholdt Den etektromagnetiske bölge- metode at skabe det kommunikationsmiddel, som vi nu kalder Den traadlöse telegraf. Denne metode kan i korthed karakteriseres ved, at udladninger i en kondensatorkreds fremkalder elektromagnetiske bölger eller svigninger i æteren, og et derlil egnet instrument opfanger og omsætter disse svigninger i hörbare eller synlige tegn. Under bölgemetoden skjelnes igjen mellem gnist- metoden, der benytíer dæmpede eller svagt dæmpede svingninger og hjsbuemetoden, der benytter udæmpede svingninger. Det kan ha sin interesse at se lidt paa endel af de undersögelser og eksperimenter, der var gaaet forud for 1896, det aar, fra hvilket man maa regne den nuværende traadlöse telegraf. De svingninger, der opstaar ved udladningen af en leydnerflaske, studeredes af Helmholtz allerede 1847. Den matematiske behandling gav William Thomson, senere Lord Kelvin 1853. Hertz (1886—1888) benyttede til sine undersö- gelser over de efter ham benævnte Hertzske bölger et saakaldt gnistinduktorium. Naar der slog gnister over ved induktoriets gnistpoler eller gnistbane, kunde han ogsaa faa gnister til at slaa over mellem gnistpolerne paa en i nærheden anbragt anden kreds. Stærkest blev disse sidste gnister, naar dimensionerne hos de to kredse stod i et vist forhold til hinanden (resonnans). Branly (1891) benyttede til sine undersögelser over de Hertzske bölger et glasrör med elektroder af metal. Mellem elektroderne var fyldt metalfilspon. I almindelighed forholdt metalfilsponen sig som en iso- lator, hvorimod den blev en god leder, naar der fandt sted elektriske udladninger i nærheden. Naar röret rystedes, blev filsponen igjen uledende. Den ledende og uledende tilstand paavistes ved et gal- vanometer. Apparatet kaldte Branly en koherer.

x

Ársrit Verkfræðingafjelags Íslands

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Ársrit Verkfræðingafjelags Íslands
https://timarit.is/publication/404

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.