Morgunn


Morgunn - 01.06.1971, Qupperneq 62

Morgunn - 01.06.1971, Qupperneq 62
56 MORGUNN Sögnin segir, að meginlandið Atlantis hafi sokkið í sæ vegna þess, að þar hafi þessi þekking verið misnotuð svo greipilega, að jafnvægi náttúruaflanna gekk úr skorðum. Hvort sem sú sögn hefur við rök að styðjast eða ekki, er hún íhugunarverð á okkar timum, því að nú virðist þekking hagnýtt hugsunarlítið í fjáröflunar- eða valdbeitingarskyni án þess að tillit sé tekið til jafnvægisröskunar að því er varðar lögmál lífsins á þess- um hnetti. Sefjun var gróflega misbeitt vísvitandi i Nasismaveldi Hit- lers. Enn er sefjun misnotuð vestan hafs og austan sem skefja- laus áróður í bjónustu afla, sem víla ekki fyrir sér að svipta einstaklinginn sinni helgustu eign, sem er hinn frjálsi vilji. Auk þess hefur vaxandi þekking á lögmálum sefjunarinnar leitt til þess, að erlendis hneigjast margir til þess að iðka svart- an galdur. Svartur galdur er vísvitandi misbeiting þeirra sefj- unarafla, sem í sálinni levnast. Það má segja, að efnishyggjan hafi verið vörn gegn þessum hættum. Menn hneigjast siður til þess, sem flokkar undir hind- urvitni og hjátrú, en hins, sem talið er forvitniiegur veruleiki. Menn eru löngu farnir að spyrja, hvort ekki verði að krefjast siðferðisþroska og þekkingar á lögmálum lífsins af þeim, sem breyta andliti Jarðar með tæknilegum framkvæmdum. Sú spurning á áreiðanlega eftir að vefjast mjög fyrir okkur, hvort þekkingin á orkulögmálum mannshugans eigi að vera öðrum aðgengileg en þeim, sem treystandi er til að misbeita henni ekki. Flestum virðist svo sem hinar fornu reglur, sem varðveitt hafa mikla þekkingu á öflum, sem með manninum leynast, hafi legið of fast á þekkingu sinni, en það er ekki til umræðu hér. Hitt er staðreynd, að þetta, sem við nefnum nútímavísindi er að fikra sig áfram til æ ljósari vitundar um veruleika, sem hin sömu visindi héldu fram, að væri alls ekki til fyrir svo sem fimmtíu árum. Það er austurriskur læknir, Friedrich Anton Mesmer, sem venjulega er talinn upphafsmaður dáleiðslu í þágu læknisvís- inda nútímans. Löngu fyrir hans tíma voru þó dáleiðsluaðferðir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120

x

Morgunn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Morgunn
https://timarit.is/publication/668

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.