Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 110

Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 110
Tímarit Máls og menningar né gagnlegar. Viff viljum efnismeiri umræður - við tökum undir með Frederic Douglas, mikilmenni í röðum svertingja, sem skildi gildi mótmæla í sögunni. Hann sagði: „Þeir sem lýsa yfir fylgi við frelsið án þess að vilja áróður, eru menn sem vilja uppskera án þess að erja jörðina. Þeir vilja regn en ekki þrumur og eldingar. Þeir vilja hafið en ekki ógnandi öldur þess. Vald lætur ekkert af hendi án þvingunar. Það hefur aldrei gert það og mun aldrei gera. Fólk verður að þola nákvæmlega jafn miklar þjáningar og órétti og það getur tekið við með þögninni, og óréttið og þjáningarnar halda áfram, unz and- staðan vaknar í orði og verki. Þolinmæði hinna kúguðu setur harðstjóran- um takmörk.“ Þessi maður var þræll. Black Power þýðir að svertingjar líta á sig sem aðila að nýrri valdastærð sem oft er nefnd þriðji heimurinn, að barátta þeirra er tengd traustum bönd- um frelsisbaráttu um allan heim. Slík tengsl verður að treysta enn betur. Við verðum t. d. að spyrja okkur: Hver verða viðbrögð Bandaríkjanna ef svertingjar ráðast inní Jóhannesarborg? Hvað gerir vestrið og hvert verður hlutskipti svertingja í Bandaríkjunum? Það sýnist óhjákvæmilegt að Banda- ríkin muni reyna að vernda eigin fjármálahagsmuni í Suðurameríku og þá um leið vernda hvíta yfirdrottnun þar, eins og England liefur gert. Þá hvílir sú skylda á svertingjum í Bandaríkjunum að beita sér gegn slíku, að minnsta kosti draga úr og reyna að gera slíkar aðgerðir af hendi hvítrar Ameríku óvirkar. Þetta er aðeins dæmi hliðstætt mörgum sem þegar hafa risið í heim- inum - og fleiri munu á eftir koma. I þessari baráttu eiga svartir Ameríkanar um ekkert að velja, þeir verða að standa með þriðja heiminum. Ég ætla að draga tvær ályktanir og ég ætla að lesa tilvitnun í „Útskúfaðir á jörðinni“ efdr Frantz Fanon, þar sem hann skýrir þetta nánar og tengslin milli þess sem kallast Black Power og þriðji heimurinn: „Við skulum ákveða að líkja ekki eftir Evrópu. Við skulum reyna að skapa þann heilsleypta mann sem Evrópu tókst ekki að gefa líf. Fyrir tvö hundruð árum ákvað fyrrverandi evrópsk nýlenda að draga Evrópu uppi. Þeta tókst með slíkum ágætum að Bandaríki Norðurameríku eru nú orðin ferlíki þar sem spilling Evrópu, ómenning og illmennska hefur vaxið í feikna fyrirferð. Þriðji heimurinn stendur nú frammi fyrir Evrópu eins og risi sem hlýtur að hafa sem markmið, að leysa vandamál er Evrópu tókst ekki að finna svör 100
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.