Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 117

Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 117
Sjálfum sér trúr Menn af þessu tagi má finna víðar í verkum Halldórs, en varla nokkurs staðar dregna svo einföldum og skýrum dráttum. Þeim er lýst eins og þeir lifa hversdags yfir fé, að slætti, eða þar sem þeir standa á hlaðinu og virða ferðafólk fyrir sér ganga hjá garði: Fáir áttu leið uin á Hrísbrú svo ekki stæði þar maður úti, einn eða fleiri. Oft stóð Ölafur bóndi sjálfur úti fyrir opnum skemmudyrum, stundum að prjóna sokk eða hann tálgaði brúnspón í hrífutinda með sjálfskeiðíngnum sínum og lét spænina í vasa sinn ellegar át þá. (bls. 24) Mynd þeirra feðga er dregin stórum dráttum, en þó reist á skýrum og myndrænum smáatriðum: Ólafur og Bogi með orf og Ijá og hrífu í höndum á hlaði prestsetursins (7. kap.); skeggjaðir sláttumenn á bjartri nóttu „næst- um hreyfingarlausir í grasinu, í kuðúng yfir orfinu, kanski sofandi“ (bls. 37); eða reið Ólafs með kirkj uklukkuna í fangi sér til jarðarfarar Finn- bjargar (bls. 155). Lýsing Ólafs er í senn kímin og skáldleg og þó sönn mynd af íslenzkum bónda að fornu og nýju, en við hana bætir höfundur nokkrum einstaklings- einkennum, harðfylgni og andúð á ókunnugum. Hann er, að því er hann sjálfur segir, niður forvera síns á bænum, Egils. Hann sér sjálfan sig í ís- lenzkri fortíð og er þess albúinn að láta sverfa til stáls fyrir hana, þar eð hún er honum hið sama og nútíðin. Tvisvar bregður Ólafur af annars óbreytanlegum háttum sínum. Fyrra sinni leggur hann í stríð fyrir kirkjuna. Slíkt var eðlileg afleiðing íhalds- semi hans, og af sömu völdum verður hann sigraður, enda hlaut sú fortíð er hann lifði í að bíða lægri hlut. Öðru skipti víkur hann af vanabraut sinni þegar drengurinn, Stefán Þorláksson, kveður dyra að kvöldlagi á leið norð- ur. Mót venju er honum boðið inn. Og þetta atvik, svo einstakt af Ólafi sem það var, verður þess að lokum valdandi að ráðizt er í endurreisn kirkjunnar. Þegar öllu er á botninn hvolft er það þó Finnbjörg sem verður til að bjóða drengnum inn, en ekki Ólafur. Líkt og öðrum söguhetjum er þessari dular- fullu konu fyrst lýst eins og hún sjáist tilsýndar úr sveitinni. Engan rekur raunar minni til að hafa séð hana. Hún er kona sú sem var „búin að liggja átján ár í körinni“ (bls. 32). Lega hennar og hún sjálf verða með þessum hætti að stofnun, alveg eins og Ólafur. En hún er líka nefnd sálin á bæn- um. (4. kap.), og í langa kaflamun (15. kap.) þar sem hún á samtal við Guðrúnu, er eins og hún sé hið dulda afl að baki fjölskyldunni, víðsýnni og fíngerðari einstaklingur en húsbóndi hennar og synir. Hún er fulltrúi annars 107
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.