Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.1969, Qupperneq 71

Strandapósturinn - 01.06.1969, Qupperneq 71
því yfirleitt skammur vegur fjarða í milli, svo að óvíða er um mjög langa fjallvegi að ræða. Þó eru þar nokkuð tíðar heiðar, sem eru 4—5 stunda ferð gangandi manni að sumarlagi, eða í góðu vetrarfæri. Fjalllendið á milli Steingrímsfjarðar og Breiðafjarðar er víðast hvar um 20-—30 km breitt og allt að 600 m hátt, þar sem hæst er, en það er á milli Þiðriksvalladals og Reykhólasveitar auk Heiðarbæjarheiðar, sem er allmiklu utar með Steingrímsfirði og nú löngu aflögð sem ferðamannaleið. Yfir fjalllendi þetta liggja þrír varðaðir heiðarvegir, suður til Reykhólasveitar, og hinn fjórði suður til Geiradals, sem allir voru tíðfamir á fyrri áram. Auk þessara aðalleiða var farið á ýmsum öðrum stöðum yfir fjöllin, bæði með fjárrekstra og áburðarlestir, þegar gott var veður, vildu menn þá stytta sér leið, enda þótt engir vegvísar væra. Allar þessar heiðar urðu fjölfarnar eftir að lausakaup- menn, sem alþýða manna kallaði „spekúlanta,“ tóku að verzla á Skeljavík við Steingrímsfjörð, um miðja s.l. öld, en einkum eftir að föst verzlun var sett á stofn í Hólmavík, árið 1895. Einna fjölfamastar þessara heiða af bændum úr Reykhóla- sveit, er verzlun sóttu norður til Hólmavíkur, vora Bæjardals- heiði og Laxárdalsheiði. Laxárdalsheiði er fjalla hæst á þessum slóðum, eða allt að 600 m eins og fyrr er sagt, þar sem hæst ber. Að norðanverðu liggur leiðin frarn Húsadal, sem er hægari en lengri leið, eða upp úr Þiðriksvalladal, en þar er heiðarbrúnin miklu brattari og erfiðari upp að fara, og síðan suður í mynni Laxárdals í Reykhólasveit, þar sem einnig era aflbrattar heiðar- brekkur, en langtum lægri en norðan megin. Bæjardafeheiði er sunnar á fjöllunum og ekki eins há og hin, var hún því oftar farin á vetrum, enda betur vörðuð en Laxárdalsheiði. Hún liggur upp frá Bæ í Króksfirði norður til Arnkötludals, eða norð- ur til Hrófár og Víðidalsár, ef farnar eru svo nefndar Eggjar. Vorið 1925 hafði faðir okkar bræðra hætt búskap í Vatns- homi í Þiðriksvalladal, og setzt að í Hólmavíkurþorpi. Hann fargaði þó ekki öllum fjárstofni sínum þrátt fyrir þá ráðabreytni, heldur hélt eftir 30 fjár eða svo, sem hann ýmist kom í fóður eða heyjaði fyrir á öðrum stöðum. Haustið 1927 var tíðarfar yfirleitt gott, til veturnátta, en þá gerði töluvert íkast með all- 69
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.