Saga


Saga - 2016, Qupperneq 125

Saga - 2016, Qupperneq 125
holur kassi og grófur strengur 123 Það virðist því ljóst að um miðja 19. öld hafi orðið breyting á tónlist- arhefð hér á landi og að hið díatóníska hljóðfæri hafi fallið betur að þeim hljómheimi sem var ríkjandi fyrir þann tíma. Magnús Stephensen Segja má að litið hafi verið á Magnús Stephensen (1762–1833) sem persónugerving upplýsingarstefnunnar hér á landi enda gekk „eng- inn Íslendingur … fram fyrir skjöldu sem boðberi stefnunnar til jafns við hann“ og „sá upplýsingarleiðtogi mun vandfundinn, sem persónulega mótaði framvindu stefnunnar í heimalandi sínu á flest- um sviðum jafnmikið og hann.“63 Sú var einnig myndin sem sam- tímamenn höfðu af Magnúsi, Jón espólín kallaði hann „upplýsingar- forsprakka“.64 Magnús var fjölfræðingur sem lét sér fátt mann legt óviðkomandi og skrifaði um ótrúlega fjölbreytt efni.65 Hann hafði ekki mikið álit á tónlistariðkun Íslendinga og lætur það í ljósi í ýmsum skrifum sínum. „…Vor fánýti saungur þeckir engann takt, án hvørs gód hliód verda óhliód og dírdlegir lofsaungvar greniast fram,“66 segir hann í Vinagleði og í Messusöngs- og sálmabókinni, sem hann gaf út 1801, lýsir hann kirkjusöngnum þannig að „hvørr gauli í belg og kjeppist máta- og adgreiningar-laust, sumir ad grípa hvørr fram fyrir annann og øndina á lopti, … og sumir ad draga seyminn í saung, hvørr ödrum lengur.“67 Magnús skrifaði einnig 63 Ingi Sigurðsson, „Upplýsingin og áhrif hennar á Íslandi“, Upplýsingin á Íslandi. Tíu ritgerðir. Ritstj. Ingi Sigurðsson (Reykjavík: Hið íslenzka bókmenntafélag 1990), bls. 9–42, hér bls. 32 og 38. 64 Jón espólín, „Formáli“, Kénnslu-bók í Sagnafræðinni fyrir viðvanínga samansett af Próf. Galletti í Gotha (Leirárgördum vid Leirá: Íslands konunglega Upp - frædingar Stiptun 1804) bls. 3–6, hér bls. 4. 65 Sjá Ingi Sigurðsson: Hugmyndaheimur Magnúsar Stephensens (Reykjavík: Hið íslenzka bókmenntafélag 1996). 66 Magnús Stephensen, „Til lesaranna“, Skemmtileg vinagleði 1 (1797), bls. v–xii, hér bls. xi. 67 Evangelisk-kristileg Messu-saungs- og Sálma-Bók ad konúnglegri tilhlutun saman - tekin til almennilegrar brúkunar í Kirkjum og Heima-húsum (Leirár gørdum vid Leirá: konunglega íslendska Lands Uppfrædíngar Félagid 1801), bls. 282–283. Við lestur á lýsingum Magnúsar á kirkjusöng og öðrum slíkum neikvæð- um lýsingum vaknar óneitanlega forvitni til að vita hvernig slíkur söngur hef- ur virkilega hljómað. Með því að lesa lýsingarnar vandlega og líta framhjá neikvæðninni má sjá að verið er að tala um söng sem lifir eingöngu í munn- legri geymd. Sungið er einradda en ekki í takt, heldur leiðir forsöngvar- Saga haust 2016.qxp_Saga haust 2004 - NOTA 17.5.2019 10:12 Page 123
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Saga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Saga
https://timarit.is/publication/775

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.