Úrval - 01.06.1949, Qupperneq 52
Br oídrykkja að verulegu leyti
efnaskiptasjúkdómur ?
Orsakir ofdrykkju.
Grein úr „The American Mercury“,
eftir Alson J. Smith.
T^LESTIR þeir sem ritað hafa
um og rannsakað ofdrykkju
— þar á meðal höfundur þess-
arar greinar — hafa hallast að
þeirri skoðun, að drykkjusýki
sé alltaf merki um sálræna veilu
eða erfiðleika, og því beri fyrst
og fremst að lækna hana með
sálrænum (en ekki líkamleg-
um) lækningum. Samkvæmt
þessari skoðun verða menn
ofdrykkjumenn til þess að
flýja óþægilegar kringumstæð-
ur heima eða á vinnustað, eða
til að hamla á móti vanmeta-
kennd, eða til að refsa mæðrum
sínum, eða vegna þess að and-
legt þrek þeirra er að bila.
En nú um nokkurt skeið
hafa ýmsir sérfræðingar dregið
réttmæti þessarar skoðunar
mjög í efa. Þeir hallast að því,
að ofdrykkja eigi sér öllu frek-
ar líkamlegar orsakir, án þess
þó að þeir neiti með öllu, að
sálrænar orsakir geti einnig
ráðið nokkru.
Dr. Myerson, kennari við
læknadeild Harvardháskóla í
Bandaríkjunum hefur t. d.
bennt á þá veilu í hinni „and-
legu“ skýringu, að erfiðleikar
í umhverfi þeirra manna, sem
gerast ofdrykkjumenn, séu ekki
alltaf meiri en hinna, sem ekki
drekka, og oft á tíðum ekki
eins miklir. Dr. Myerson tók
eftir því við sálrænar athuganir
á hermönnum frá Boston og
umhverfi, að ofdrykkja meðal
hermanna af gyðingaættum var
næstum óþekkt, en aftur á móti
mjög algeng meðal þeirra, sem
voru af írsku bergi. Þó taidi
hann engan vafa á því, að Gyð-
ingar ættu við miklu erfiðari
aðstæður að búa í Boston og
umhverfi en írskir menn. Eins
og ástandið er hafa Gyðingar
vissulega allra manna mesta
ástæðu til veruleikaflótta, til að
leita sér uppbótar eða refsa
sjálfum sér. En þeir flýja ekki
á náðir áfengisins. Önnur rök