Hugur - 01.01.2008, Qupperneq 122

Hugur - 01.01.2008, Qupperneq 122
120 Armann Halldórsson en þau félagsvísindi nútímans sem þykjast vera raunvísindi og telja sig geta fiindið lögmál um mannlega hegðun sem séu hlutlaus, algild og hafi forspárgildi. Ger- endarannsóknir geta staðsett sig með spennandi hætti á mörkum fræða og listar og nærst á óhjákvæmilegri spennunni milli þessara tveggja sviða.3® Rannsókn er framleiðsla á þekkingu. Störf kennara, félagsvísindamanna, lista- manna og heimspekinga fara fram í flóknu og gagnvirku sambandi sem útilokað er að höndla í einni formúlu; um leið og við einblínum á einn hlut missum við sjónar á öðrum. Gerendarannsóknir eru heimspekilega áhugaverðar vegna þess að þær vekja spurningar um eðli þekkingarinnar, eðli sjálfsverunnar og samband þeirrar síðarnefndu við veruleikann. Þær geta veitt gerendum, á borð við kennara, von um að ná til sín þekkingu og valdi á starfssviði sínu. Þær munu ekki færa heim endanlega lausn á ráðgátum mannsandans, en þær geta hreyft við lífi einstaklinga og verið hluti af viðleitni sem veitir von um að raunverulegar breytingar geti orðið í menntakerfinu og samfélaginu.39 Abstract IndepcndentThinking and Reflective Investigation: The Philosophy of Action Research This article discusses some philosophical implications and bases for Action Re- search (AR). AR is a methodology for research wherein practioners research and reflect on their own practice directly. A brief introduction to the philosophical discourse on education in Iceland is provided and AR placed within that dis- course.The roots of AR in the pedagogical theories of Paolo Freire are then dis- cussed, bringing forth the political dimensions of AR. Then the concept of reflex- ivity in the theories of Pierre Bourdieu and how they provide an interesting contribution to the theory of AR is examined. The pragmatic philosophy of John Dewey, his vision of democracy as a way of life and how this is linked to demo- cratic education is then dealt with, and it is argued that AR can be an important part of such a democratic culture, where the elements of theory and practice are better linked than in the more common hierarchical arrangement. The paper con- cludes with a brief discussion on how AR makes for a more varied presentation of research and theory, and how art and science may be more closely connected in AR than in traditional research. 38 Hér er rétt að slá þann varnagla að hugmyndin er ekki sú að „list“ sé eitthvað frjálst og óheft fyrirbæri sem geti frelsað okkur frá þurru fræðastagli, einungis að möguleiki sé á fjölbrcyttari og persónulegri miðlun fræðilegra niðurstaðna. Benda má á hressilega umræðu um stöðu lista í félagslegu samhengi í grein eftir Hjörleif Finnsson, „Óbærileg stöðnun", í Eiríkur Örn Norðdahl (ritstj.),Afljðdum, Reykjavík: Nýhil 2005, s. 61-74. 39 Hugmyndin að þessari grein tengist þátttöku í námskeiðinu Nýjungar i kennsluháttum við Endurmenntunarstofnun Háskóla Islands undir leiðsögn Guðrúnar Geirsdóttur. Eg vil þakka Bryndísi E. Jóhannsdóttur, Geir Sigurðssyni, Hjörleifi Fmnssyni og Davíð Kristinssyni fýrir yfirlestur og þarfar ábendingar. Þeim síðasttalda þakka ég aðstoð við heimildaöflun. Róberti Jack þakka ég fyrir ráðleggingar og skýringar í tengslum við hugmyndir hans um lífstilraunir.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196

x

Hugur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Hugur
https://timarit.is/publication/603

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.