Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1910, Qupperneq 36

Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1910, Qupperneq 36
40 Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands. um félagið, og ég álít að það hafi, eftir kringumstæðum, mikið gert. F*ví er svo varið um alt, sem lifir — og Rækt- unarfélagið er að vissu leiti lifandi vera — að það er smátt í firstu, en vex og dafnar með aldri ef að eðli fer; og einatt er vöxturinn hægur í firstu og örastur þegar þroska- skeiðið nálgast. Ræktunarfélagið hefir aðallega með hönd- um tilraunastarfsemi, sem svo er háttað, að almennur, áþreifanlegur árangur af henni getur ekki komið fljótt í Ijós. Svo er einnig á það að líta, að rosknir menn eru ifirleitt fastir í rásinni, þungir firir og seinir til að taka upp níja siði. Níir tímar koma með níjum herrum. Hins almenna árangurs af starfsemi Ræktunarfélagsins er first að vænta að verulegum mun, þegar þeir menn, sem nú eru að vaxa upp og innlífast störfum félagsins og stefnu, eru komnir á ofanvert þroskaskeið og búnir að koma áhuga sínum og þekkingu í verklegar framkvæmdir. Eft- ir 20 — 30 — 40 ár er rétt að búast við almennum, aug- Ijósum árangri af starfsemi Ræktunarfélagsins; en að bú- ast við miklum árangri eftir örfá ár, er að gera kröfur, sem ekki eru á neinni skinsemi bigðar. í sambandi við þetta vil ég stefna nokkrum orðum til ungu mannanna. Nú á dögum vilja allir mentast og sér- staklega í þeim skilningi að afla sér þekkingar. A áhuga til að neita þekkingarinnar í framkvæmdasömu lífi ber á hinn bóginn miklu minna. Hugir vorra ungu búfróðu manna virðast langhelst stefna að því að verða ráðanaut- ar bændanna á einn eða annan hátt, skólastjórar, kenn- arar eða leiðbeinendur á ímsa vegu. Þetta er í sjálfu sér gott, en það er ekki nóg. F*að er gott og nauðsinlegt, að fróðir menn miðli öðrum af þekkingu sinni, en þó skiftir hitt meiru að sína þekkinguna í ávaxtasömu fram- kvæmdalífi. Mentaðir bændur og höfðingjar voru kjarni þjóðar vorrar fir á dögum og enn þarf svo að verða ef vel á að fara. F'eim manni, sem bætt hefir jörðina sína að stórum mun og gert á henni híbílapríði, mun oftast lærast að þikja vænt um hana; hann verður stöðugri og
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133

x

Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands
https://timarit.is/publication/268

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.