Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 120

Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 120
Tímarit Máls og mcnningar tíð þeirra manna sem nú lifa, að túnið var gert að torfpælu og grassvörður af því seldur til Reykjavíkur. (bls. 16) Nútíminn er auðkenndur sem „traffík og konkúrensi“ (bls. 30). Hér fyrrum hefði bóndinn haldizt í sókninni til æviloka. Nú kemst það í tízku „á sunnudögum að aka bíl úr Reykjavík alt hvað aftók austurá Þingvöll, 50 ldlómetra, að kaupa sér flösku af ropvatni“ (bls. 145). Tákn nýrra tíma er bíllinn: Þá voru fyrstu bifreiðar að koma í landið og fróðárundur hin nýu hafin með bænda- þjóð sem unnið hafði með sömu amboðum síðan árið 900, enda þekti bráðum einginn bóndi leingur sjálfan sig og skáldin fóru að gráta á prenti sökum missis á sjálfumleika. (bls. 144). Vandamál „sjálfsumleikans", er eitt meginviðfangsefni sögunnar. Nútíminn stígur fram í fjórðu söguhetjunni, Stefáni Þorlákssyni, sem „varð snemma álíka frægur af fordisma og aðrir af freudisma“ (bls. 147). Jafnvel uppruni hans ber vitni um óróleikann í blóðinu. Móðurleysingi er hann sendur að norðan til Reykjavíkur, og á stroki sínu norður aftur lendir drengurinn af tilviljun á Hrísbrú. Þar verður hann um kyrrt, hvítur hrafn og boði nýrra tíma og nýrra hátta: Um leið og þessi næturgestur kom að Hrísbrú bættist nýr dráttur í andlit sveitarinnar: dreingurinn sem vildi framleiða hákal í tunnu. Hann var súrdeigið sem boðaði traffík og konkúrensi í þessu brauði. (bls. 142). Tilraunir hans að gera hornsíli að hákörlum í vatnstunnu föður síns eru skýr fyrirboði síðari athafna Stefáns Þorlákssonar. Hann gerist athafna- maður af íslenzku gerðinni annáluðu, sérvitur og örlátur, mikill í orði og æði eins og fornkappar, og eins og þeim var honum gefin sú höfðingjagæfa sem snýr jafnvel tvísýnustu viðskiptum upp í vísan ávinning. Stefán er alveg til valinn og skýrt dreginn sem tákn íslands okkar daga. En rætur hans í því liðna og eldri þjóðháttum varða ekki minna en nú- tímaumsvif hans og framtak. Faðir hans, reykvískur erfiðismaður, eftirlætur honum óvænt þá fjármuni er til þurfti. Af því Hrísbrúarfólki hlýtur hann andlega staðfestu sína. Arfurinn birtist í endurreisn kirkjunnar sem kostuð var af fé Stefáns. Með þessu móti er einnig hann fullgildur fulltrúi samhengis nýs og liðins á íslandi. 110
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.