Són - 01.01.2015, Síða 181

er ólAfur ÞórðArson Höfundur eglu? 179
Holtsmark, Anne. 1946. Det norrøne ord lúðr. Maal og Minne
1946.1–2:49-65.
Jónas Kristjánsson. 2015. Egils saga og konungasögur. Sagnalíf. Sextán greinar
um fornar bókmenntir, bls. 34–57. Ritstj. Þórður Ingi Guðjónsson. Stofnun
Árna Magnússonar í íslenskum fræðum, Reykjavík.
Louis-Jensen, Jonna. 2013. Dating the Archetype: Eyrbyggja saga and Egils
saga Skallagrímssonar. Dating the Sagas: Reviews and Revisions, bls. 133–147.
Else Mundal og Theodore Andersson gáfu út. Museum Tusculanum Press,
Kaupmannahöfn.
Males, Mikael. [Væntanlegt.] Kan fornisländskans rúnar betyda “bokstäver”?
Runrön: Runologiska bidrag. Uppsala universitet, Insitutionen för nordiska
språk, Uppsala.
Myrvoll, Klaus Johan. 2014. Kronologi i skaldekvæde. Distribusjon av metriske
og språklege drag i høve til tradisjonell datering og attribuering. Institutt for
lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo, Oslo.
ONP = Ordbog over det norrøne prosasprog. Vefútgáfa.
Skj = Finnur Jónsson (útg.). 1908–1915. Den norsk-islandske skjaldedigtning. A
I–II, B I–II. Kaupmannahöfn.
Snorri Sturluson. 1999. Edda. Háttatal. Ritstj. Anthony Faulkes. Viking
Society for Northern Research, London.
Snorri Sturluson. 2005. Edda. Prologue and Gylfaginning. Ritstj. Anthony
Faulkes. Viking Society for Northern Research, London.
Speed Kjeldsen, Alex og Michael Chesnutt. 2005. De ældste pergament-
fragmenter af Egils saga, efter forarbejder af Jón Helgason. Opuscula 12,
bls. 51–182. Ritstj. Britta Olrik Frederiksen. Bibliotheca Arnamagnæana 44.
Reitzel, Kaupmannahöfn.
Sturlunga saga I–II. 2010. Ritstj. Örnólfur Thorsson. Mál og menning,
Reykjavík.