Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.1973, Qupperneq 24

Strandapósturinn - 01.06.1973, Qupperneq 24
hreppi og oddvitastörfum í 14 ár, var auk þess sýslunefndarmað- 1902 að Kleifum á Selströnd og bjó þar 5 ár, en fluttist þaðan til Hólmavíkur 1907 og hefur dvalið þar síðan. Guðjón tók meiri og minni þátt í stjóm Verzlunarfélags Dala- sýslu frá því 1892 til 1899, er fjelaginu var skipt og Stranda- mexm stofnuðu sjálfir fjelög handa sjer. Þá tók hann þegar við forstöðu Verslunarfjelags Steingrímsfjarðar, sem hefur aðsetur sitt á Hólmavík, og hefur hann einatt síðan verið formaður þess og framkvæmdastjóri. Eins og ráða má af framanskráðu, hefur lítt verið hlaðið undir Guðjón Guðlaugsson á uppvaxtarárum hans og vegur hans fram til menningar og mennta eigi verið sem greiðfærastur, og mun þurfa eigi lítinn manndóm og sjálfsdáð til þess að ryðja sjer braut einsog hann hefur gert, — brautina fram í flokk hinna þjóðnýt- ustu manna þessa lands. Guðjón var fyrst kosinn á þing fyrir Strandasýslu til þingsins 1893 og einatt endurkosinn þaðan af til 1908, og enn hlaut hann þar kosningu 1911 og sat á þingunum 1912—13. 13. nóv. 1901 var hann skipaður í milliþinganefnd í fátækra- og sveitarstjómarmálum og vann hann í henni sumarið 1902 og veturinn 1904—5. Þótti starf þeirrar nefndar mikið og gott, enda var hún góðum mönnum skipuð, en þeir, sem bera best skyn á þesa hluti, eigna þó Guðjóni aðalstarfið og þakka það fyrst og frernst festu hans og málafýlgi að lögin komust út úr þinginu 1905 fyrirstöðulítið. Annars er það lýðum ljóst að Guðjón Guðlaugsson hefur haft forgöngu ýmsra merkilegra mála á þingi og verið þar nýmæla- og stórmælamaður; verður að eins drepið hjer á fátt af þeim. Hann mun t. d. átt hafa frumhugmynd að stofnun „Ræktunar- sjóðsins“, þótt annara sje tíðar við getið. Þá var hann, eins og kunnugt er, frömuður og fyrsti meistari girðingalaganna. Þetta girðingaefni (gaddavírinn) þótti lengi vel ískyggilegt, stóð mönnum geigur af göddunum og þótti sem menn og málleysingjar mundu fáir verða örkumlalausir á landi hjer, ef þessar háskalegu girðingar yrðu upp teknar. Mættu því lögin megnri mótspymu, svo á þingi sem utan þings. En fyrir þraut- 22
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.