Úrval - 01.06.1949, Qupperneq 64

Úrval - 01.06.1949, Qupperneq 64
62 ÚRVAL þar sem beinustu hugsanlegu línur koma um síðir til upphafs síns, líkt og á yfirborði jarðar. Kenningin spáir því næst, að alheimurinn hljóti annað hvort að vera að dragast saman eða þenjast út og ályktar síðan út frá reynslunni um rauða litinn í litrófi stjörnuþokanna, að hann sé að þenjast út. Eðlisfræðing- urinn Eddington telur, að al- heimurinn tvöfaldi stærð sína á 1300 miljón árum eða svo. Þetta vekur spurninguna um aldur jarðarinnar og stjarnanna og stjörnuþokanna. Á forsend- um, sem að mestu eru jarð- fræðilegs eðlis, hefur aldur jarð- arinnar verið metinn á því sem næst 3000 miljónir ára.*) Um aldur sólar og stjarna eru menn enn ekki sammála. Ef í kjarna stjörnu er efni, sem hægt er að eyða með umbreytingu rafeinda og prótóna í geislun, þá getur hún verið nokkurra miljón milj- ón ára; ef ekki, þá er hún aðeins nokkurra þúsund miljón ára. Það er allgild ástæða til að ætla, að alheimurinn eigi sér upphaf í tíma (aldur); Edding- ton hélt því fram, að hann hafi orðið til um 90000 miljón árum fyrir Krist. Það er vissulega meira en þau 4004 ár, sem lang- afar okkar töldu aldur hans, en það er eigi að síður endanlegt tímabil, og vekur hina gömlu spurningu um það, hvað hafi verið fyrir þann tíma. * Sjá bls. 68 í 4. hefti 6. árg. Úrvals. oo ★ CS3 Siðferðilegur kjarkur. Biskup nokkur talaði einu sinni til skólanemenda í kennslu- stund um siðferðilegan kjark og kom með eftirfarandi dæmi: „Tíu drengir sváfu í sama svefnsal. Einn af drengjunum kraup við rúmið sitt og bað kvöldbæn. Það kalla ég siðferði- legan kjark. Getur nokkur ykkar nefnt mér annað dæmi?“ „Já," sagði lítill, bláeygur snáði á aftasta bekk. ,,Tíu biskupar sváfu í sama svefnsal. Einn þeirra fór upp í rúmið án þess að biðja kvöldbæn." —Magazine Digest.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.