Fylkir - 01.01.1919, Qupperneq 8

Fylkir - 01.01.1919, Qupperneq 8
8 FYLKIR. 10. Leir frá hverunum við Námufjall, er brennisteins blandinr1 Qg ýmsum málmtegundum; má nota líkt og nr. 9. 11. Leir úr lllugastaðafjalli í Fnjóskadal, tekinn í sumar, er Ijós- grænn og móleitur, mjög fínn átekta, gulnar við hita, hjaðnar eins og snjór í vatni; ekki full prófaður. Flestar tegundanna, sem hér eru taldar, eru nýtilegar með kalk' i sement, og því ágætt byggingarefni. En má vera að teg. 6, 7 og 11 þyki hæfari til annars. III. Sandtegundir (Silicium oxyd sambönd). 1. Sandur úr Leirunni, inn af Akureyrarbæ, er fínn, nokkuð leirkendur. Mun mega nota, ef blandaður með feitari og járri- kendum leir, einnig með svarðar ösku, í múrsteina. 2. Malarsandur, tekinn hér á Tanganum (Oddeyri), dökkur á li*- ágætur í steinsteypu. Sams konar sandur finst víða hér út með firðinum. 3. Sandur frá Hrísey, líkur nr. 2. 4. Sandur frá Axarfirði, næstum svartur á lit, járnkendur, góð' ur í steypu, annars óprófaður. 5. Sandur frá Ljósavatni, svartur á lit, líkist nr. 4. 6. Sandsteinn, hvítur, frá Tjörnesi, er þéttur en auðhöggiu11, Má líklega nota til yfirbygginga. 7. Rauður sandstéinn, finst hér hingað og þangað í dölunum vestur af Eyafirði, en ekki að mun í stað. í Hjaltadal, Skagafirði- finst mikið af rauðum sandsteini; ágætt byggingarefni. Óþarfi að geta þess, að Hólakirkja, ein hin merkasta kirkja landsins, er bygð úr þeim steini. í fyrra-sumar fór eg um Skagafjörðinn, austanvert við Héraðs- vötnin; út Blönduhlíðina, yfir í Hegraues, út hjá Kolkuósi, Graf'
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113

x

Fylkir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fylkir
https://timarit.is/publication/182

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.