Almanak Ólafs S. Thorgeirssonar - 01.01.1917, Qupperneq 160

Almanak Ólafs S. Thorgeirssonar - 01.01.1917, Qupperneq 160
154 ÓLAFUR S. THORGEIRSSON: loka hurSum og gluggrum, þ6 aS margir haldi, aS þaS sé ör- yggisráS; eldingin kemst jaínt inn fyrir því, ef hún á annaS borS leitar inn. I skýrslum, sem ná yfir nítján ára tímabil fyrir áriS 1903 og sem hafa veriS prentaSar í bók um eldingar og varn- ir gegn þeim, sem Bandaríkjastjórnin hefir látiS gefa út, er sýnt, aS af 146,618 fjósum, hlöSurn og kornhlöSum, sem kviknaS hafSi í, orsakaSist eldurinn í 14,968 af eldingum. 1>essi skýrsla vai' yfir alla húsbruna, hvort sem orsök elds- ins hefir fundist eSa ekki. Eldar, sem stöfuSu af eldingum, hafa þá veriS, samkvæmt þessari skýrslu, 10.2 af hundraSi; en séu þeir einir taldir, sem menn vissu um orsakir aS, þá verSur .hlutfalliS 21.5 af hundraSi. Skýrslur margra. eldsá- byrgSarfélaga sýna, aS þar sem akuryrkja er stunduS I stór- um mæli og margar hlöSur, IbúSarhús og önnur hús standa ein sér, er mikil hætta á sumrin af eldingum, bæSi á húsum og skepnum. Skepnurnar drepast oft meS þeim hætti, að þær koma viS vírgirSingar, sem eru þrungnar af rafur.magni. f austurhluta Bandaríkjanna er fremur lítiS um þaS hirt, aS verja eignir fyrir eldingum, því þar eru margar borgir og stórhýsi meS stáigrindum algeng. þar sem hús standa þétt saman og þar sem enn fremur málmþök, sem oft eru tengd v'iS jörSina meS vatnsrennum úr bl i, eru algeng, þar gera eldingar sjaldan mikinn usla. RafmagniS dreifist þar og hverfur niSur I jörSina, án þess aS nokkuS beri á, 1 gegn um hina mörgu leiSara, sem þaS finnur. ibúöarhús úr timbri og önnur hús, sem standa ein sér og sem engin stálgrind er I, er unt aö verja aS eins meS þrumu- leiSurum. öll Ibúðarhús, hlöSur og önnur útihús, sem eru verðmæt. ættu aS vera varin þannig fyrir þessu eySiieggjandi afli náttúrunnar, sem aldrei má treysta. Oruggasti vegurinn er beztur. Og I því aS verja hús fyr- ir eldingum, eins og svo mörgu öSru, hafa menn algerlega breytt um aSferS. /Gömlu einangrunarstengurnar úr gleri eru lagðar niöur, enda voru Þær of litlar og ófullkomnar; þær voru jafnvel fremur til ills en góSs. 1 regium viSvíkjandi brumuIeiSurum, sem kendar eru viS “The Phoenix Fire Office,” er nákvæmiega tekiS , fram, hvernig verja megi hús fyrir eldingum, meS vlrieiSurum og málmstöngum, sem komiS er fyrir á réttum stöSum á þak- inu, einkanlega á strompum og bustum. Hinn nafnkendi enski vísindamaSur, Sir Oliver Lodge, hefir gert mjög nákvæmar rannsóknir á áhrifum eldinga á hús, meS hliðsjón af þvl, hvort unt sé aS gera þau alveg 6- hult meS málmþráSum, er séu þandir utan um húsin. NiS- urstaSan, sem hann hefir komist aS, er sú, aS til þess aS húsin séu alveg óhult, þurfi þau helzt aS vera þakin meS vlr- neti, sem næst ltkist fuglabúri. En bæSi er þaS sýnilega 6-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Almanak Ólafs S. Thorgeirssonar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Almanak Ólafs S. Thorgeirssonar
https://timarit.is/publication/400

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.