Læknablaðið - 01.10.1977, Blaðsíða 45
LÆKNABLAÐIÐ
209
ambisiöst nivá, sett utfra nasjonal ökono-
mi. Store bygninger og for mange senger
i hvert fall for de somatiske sykehus. Med
váre beskattningsregler ville det faktisk
lönne seg for sykehusene á bygge ut storc
fordi man ville fá skatteinntektene av de
som arbeider ved sykehusene. Sá vurder-
ingen i Norge var, at med en sá lav ökono-
misk egenandel som nominelt 25%, var
ikke fylkene tilstrekkelig interessert i á
ökonomisere. Sykehusene var interessert
i á bygge ut mest mulig.
Det er karakteristisk at hvis man la
sammen de befolkningstall som de enkelte
fylkeplaner anga, sá kom man opp i en
befolkning i Norge total sett pá 6 milli
oner mens vi er 4 millioner. Man sa at vi
tar det og det ogsá fra nabofylket, fordi
kommunikasjonsmessing sá faller dette
bedre inn i várt fylke. Det gjorde alle
fylker. Fylkene fár altsá större fri'het i
beslutninger og dermed má de ogsá ta
större del av det ökonomiske ansvar.
Lbl.: Bygningsomkostningene ved syke-
husene, hvordan har de vært dekket og
skaDdet endres?
Mork: Ja, det blir endret pá samme
máte med fordeling 50%-50%. De blir
dekket ved amoríisering over förti ár.
Man kan altsá skrive ned verdien av
bygningene pá förti ár ecter et amortis-
eringsprinsipp og det gár inn i det bud-
sjettet som blir dekket.
SYKEHUS OG
ANTAL SENGE
Lbl.: Har man tilstrekkeligt med senge
i Norge?
Mork: Vi har for mange. Vi har ná 5,6
akut somatiske per tusen innbyggere. Det
er pá sykehus av den typen der man kan
si at det medisinske tilbudet gár utover
pleie og rehabilitering, da der er behov
for laboratoritjenste og röntgenservise, for
legetjeneste med dögnkontinuerlig vakt,
som tar seg av akuttilfeller fra kirurg-
siden, internmedisinen o. s. v.
Málsettningen vár er á komme ned i 4,5
per tusen innbyggere. Samtidig har vi de
fleste steder i landet ventetid pá á komme
inn pá sykehusene. Det skyldes bl. a. at
vi har hatt et underskudd pá sykehjems-
plasser. Den utbygningen som har skjedd
Torbjörn Mork, helsedirektör.
gjennom de siste árene har faktisk vært
pá sykehjemssiden. Vi har bygget ea.
2.000 nye sykehjemsplasser per ár de siste
árene og kommer med á fortsatte med det
fremtil 1980, da vi vil ha 30.000 syke-
hjemsplasser.
I psykiatrien gár tendensen mye i
retning av sákalt distriktpsykiatri, d.v.s.
langt mindre institusjonalisering enn för
og langt mer servise i lokalsamfunnet.
Vi har ikke noget sikkert máltall nár
det gjelder psykiatriske sykehus, men mál-
tallene vi hadde for en del ár siden er
altfor höye, sánn at vi ná har en rekke
ledige plasser, sá vi kommer at bygge
ned pá psykiatrisiden. Nár det gjelder
psykiatriske sykehjem sá kommer det til
at legge os pá en ratio pá 1.5 per tusen
innbyggere.
Lbl.: llva skulle den totale ratio være?
Mork: Det er vanskelig á si nettop fordi
vi har denne usikkerheten pá psykiatri-
siden. Vi har faktisk bare fastsatt dette