Læknablaðið - 01.10.1977, Blaðsíða 50

214
LÆKNABLAÐIÐ
brakt undervisningen ut av universitets-
klinikkene.
Ná har vi fátt institutt for almen-
medisin báde i Oslo og Bergen. Disse blir
trukket mer inn i undervisningen ogsá av
de medisinske studenter, slik at de fár
mer almen-medisin fremfor rendyrket
sykehusutdannelse.
Ná vet vi ikke noe om resultat fra uni-
versitetet i Tromsö. De förste nye legene
kommer först ut om to ár. Men forelöpig
virker det som báde studentene og deres
lærere er meget opptimistiske og fornöyd
med det opplegget man har fátt der. Men
kvaliteten pá legene vet ikke för disse har
fungert som leger i noen tid.
Lbl.: Men de har samme kompetanse
som andre leger, og samme kurrikulum,
men det dekkes pá en annen máte?
Mork: I detaljer fár de vel ikke eksakt
samme studieinnhold. De i Tromsö vil ,io
fá meget mer undervisning i vanlige syk-
dommer som de jo aldri ser pá et slikt
sykehus som Rikshospitalet i Oslo f. eks.
Men det de tror i Tromsö, og det er vel
i grunnen det alle tror, er at de vil i virke-
ligheten fá en utdannelse som er mer
relevant for det de fleste skal utföre i
sin gjerning som leger.
Lbl.: Videnskabelig?
Mork: Videnskabelig fár de det samme.
De har akkurat de samme utgangspunkter
som studenter fra andre skoler.
Lbl.: Pá hvilken máte kan helsedirek-
tören i Norge ha innflytelse pá det medi-
sinske studieinnhold og hvaslags leger
man velger?
Mork: Undervisningen av leger ved
Universitetet ligger under Kirke- og
undervisningsdepartementet. Men der er
det et nært samarbeid, slik at i alle de
komiteene, som universitetet har satt ned
for á legge opp eller foreslá endringer i
gjeldende studieplaner, der er helsedirek-
tören representant. Man har stort sett
fulgt de rád helsedirektören har gitt.
Det ville være utenkelig ná, at man
gjennomförte en revisjon av utdannings-
planen for leger uten at helsedirektören
eller hans representant satt i komiteen.
Lbl.: Hvor mange leger utdanner man
i Norge per ár gjennomsnittlig?
Mork: Dette er et vanskelig spörsmál
fordi vi har gjennom en lang periode i
sekstiárene utdannet flere leger i utlandet
enn hva vi utdannet i Norge. Tallet fra
ár til ár pá nye leger varierer en god del.
Men de siste árene har vel tallet ligget
pá mellom 350 og 400 hvis man ser det
norske universitetet og de som er kommet
fra utlandet samlet. Utdanningskapasitet-
en i Norge ná ligger pá 325, det kommer
til á bli öket til 365 i 1978. Vi har akkurat
ná gjort et forsök pá en prognose over
behovet for en rekke grupper helseperson-
ale sett i forhold til den tilgangen vi kan
forvente ut fra den utdanningskapasiteten
som vi har. Dette er lagt fram i en meld-
ing til Stortinget. Vi har lagt inn for-
skjellige forutsetninger i de prognosene.
Men uansett hva slags forutsetninger vi
legger oss pá sá regner vi med at vi,
rundt 1985 vil ha tilstrekkelig mange leger
i Norge. Da vil vi være nede pá en ratio pá
én lege for rundt 400 innbyggere. Behovet
henger ogsá i noen utstrekning sammen
med oppgavefordelingen mellom lege og
annet helsepersonell, f. eks. oppgavefor-
delingen mellom lege og sykepleiere, helse-
söstre o. s. v.
HELSEVESENETS
OPPGAVE
Mork: Vi har et blad som heter „Ut-
posten“. Det ble startet for et par ár siden
av tre distriktsleger. De gir ut dette blad
for distrikísleger og alment praktiser-
ende leger. Der sto det nylig et innlegg
fra en distriktlege.
En eldre dame hadde bestilt og fátt
time om en uke. Da hun kommer inn til
distriktlegen sá ser hun báde frisk og
glad ut, sá distriktlegen spör: „Hva er det
som feiler deg og hvorfor har du bedt om
time?“ „Jo, jeg vant den store premien
i bingo for to uker siden. Jeg má ha noen
á være glad sammen med“. Dette var i
et utflytningsomráde og alle hennes venn-
er og slektninger var flyttet vekk. Dette
illustrerer noe av hvaslags type av pro-
blemer helsevesenet etter hvert blir stillet
overfor.
Men generelt blir det en större og större
grad av ensomhet, mangel pá kontakt
mellom mennesker i et moderne samfunn.
Disse problemene melder seg etter hvert