Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 97

Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 97
Black Power vert vegna þess að þjóðir þriðja heimsins ætla sér nú að hætta að viður- kenna skilgreiningar sem vestrið hefur troðið upp á þær. Við skulum líta á nokkur dæmi. Sagnfræðin segir ykkur að ekkert hafi gerzt fyrr en hvítur maður kemur til sögunnar. Það er sama hvaða hvítan mann við spyrjum, hver hafi fyrstur fundið Ameríku, hann svarar að bragði „Kristófer Kólumbus“. Ef þið spyrjið hver hafi fundið Kína er svarið „Marco Polo“. Ef þið spyrjið um Vesturindíur, þá er svarið eins og mér var alltaf kennt, þær fundust ekki fyrr en Sir Walter Raleigh vantaði tjöru fyrir seglskipin sín, þá kom hann og fann eyjarnar og sagði: „Júpp, ég hef fundið ykkur“ og saga þeirra hófst. En lítum á kynþáttamisréttið í þessari fullyrðingu, látum okkur grann- skoða það. Kólumbus fann ekki Ameríku. Hann var e. t. v. fyrsti hvíti mað- urinn sem sté fæti á ameríska grund, svo vitað sé. Það er allt og sumt. Þar var fólk fyrir hans daga. Til allrar ólukku var fólkið ekki hvítt - því miður fyrir hvíta vestrið, sem betur fór fyrir okkur. Máli skiptir að vestræna þjóð- félagið hvíta viðurkennir aldrei tilveru litaðra þjóða, hvorki vísvitandi né í undirvitundinni. Þannig er þelta allsstaðar. Þjóðir þriðja heimsins aðhöfð- ust ekkert fyrr en hvítur maður kom til þeirra. - Þess vegna er Kína ekki til, Maó vill ekki hleypa hvítum mönnum inní Kína. Og óðar en varir verð- ur Hong Kong ekki til, af því að hinir hvítu menn verða reknir á dyr. Ástandið er slíkt, að veraldarsagan hefur verið skráð - sannast orða umsnúin. Eg held að ein mesta lýgi vestræns þjóðfélags hafi verið sú að kenna sig við vestræna menningu. I allri veraldarsögunni lesum við um vestræna siðmenningu, það þýðir að allt þar utanvið er snault af siðmenn- ingu. Hvít börn sem lesa þetta nú í dag átta sig ekki á að verið er að segja þeim, að þau séu æðri verur af því að þau séu höfundar siðmenningarinnar. Þegar bezt lætur er þetta nafnabrengl, þegar verst lætur er þetta bölvuð lýgi. Vestræn menning hefur verið allt nema siðmenntuð. Hún hefur verið mesta villimennska, að sjálfsögðu. Okkur er sagt að vestræn siðmenning hefjist • með Grikkjum, að Alexander mikli sé kjarninn í henni. Ég man það eitt um Alexander mikla, að þegar hann var tuttugu og sex ára grét hann yfir því að hafa enga til að drepa, myrða og ræna. Þetta er kjarninn í vestrænni siðmenningu. Ef við erum ekki ánægðir með hann þá getum við allténd snúið okkur að Rómverska heimsveldinu. Ánægjulegasta frístundaiðja Forn- rómverja var að horfa á menn drepa menn eða ljón rífa þá á hol. Þeir voru siðfáguð þjóð. Sannleikurinn er, að svokölluð siðmenning þeirra stafaði af því að þeir kúguðu aðrar þjóðir. Og þessi undirokun á öðrum þjóðum 87
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.