Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 106

Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 106
Tímarit Máls og menningar nú er uppi, en Bandaríkin veita honum efnahagsaðstoð. Það er augljóst að innrásir kommúnista eru ekki í dæminu, allt snýst um að ná tökum á lönd- um sem þeir girnast, og löndin sem þeir sækjast eftir eru lituðu löndin, þar eru auðsuppspretturnar. Þær hafa verið þar undanfarnar aldir og eru enn og þess vegna verður vestrænt þjóðfélag að hreiðra um sig þar. Þá ætla ég að henda á tvö aðgreind atriði, vegna þess að uppreistir í Ameríku eru jafnharðan kallaðar óeirðir manna í milli. Hvítt þjóðfélag vestrænt er mjög gott þjóðfélag, það leggur höfuðálierzlu á reglu, lög og reglu. „Við heimtum lög og reglu“. Þar er ekki minnzt á réttlætið, um það má ekki tala. Hitler hafði áhrifaríkasta kerfið um lög og reglu sem ég hef nokkurntíma litið. Hann var fasisti. Hann tengdi ekki saman réttlæti og lög og reglu. Bandaríkin vita allt um lög og reglu, ekkert inn réttlæti. Lög og regla er tal vestrænna þjóðfélaga. Það er þriðja heimsins að tala um rétt- læti. Þá skulum við lítillega ræða um ofbeldi. Guð má vita, en ég skil ekki hvernig hvítir menn vestursins fara að því að nefna ofbeldi. Þeir eru mestu ofbeldismenn jarðarinnar. Þeir hafa beitt ofbeldi til að koma öllu sínu fram. Og samt eru þeir fremstir í flokki að tala um ofbeldi. Vopnaðar uppreistir í Bandaríkjunum um þessar mundir og skæruhernaður er ekki mesta ofbeldið í heiminum. Víetnam, Zimbabwe, Hong Kong, Aden, Sómalíland - þar er hið raunverulega ofbeldi. Ofbeldið tekur á sig margar myndir, t. d. beinar hernaðaraðgerðir, það getur líka táknað hægan dauða og langvinnan. Gyðingarnir í Gyðingahverfunum i Varsjá voru beittir ofbeldi. Það kom ekki fram í áþreifanlegum aðgerðum fyrr en þeir voru leiddir í gasklefana. Þeir voru beittir andlegu ofbeldi. Hvar sem þú kemur í Afríku um þessar mundir eru Afríkanar beittir ofbeldi, ofbeldi hvíta vestursins. Ýmist eru þeir rúnir eigin menningu og mannlegum virðuleik eða auðsuppsprettur landanna teknar með ofbeldi. Það er deginum ljósara að kominn er tími til fyrir þjóðir þriðja heimsins að láta rödd sína heyrast. Allt tal um að stöðva ofbeldi er út í hött. Það er augljóst, jafnvel Camus segir það, enda þótt hann væri gripinn í glæpnum. Camus segir, að höðull/fórnardýr sé afstætt í þjóðfélaginu. Böðullinn beiti valdi til að halda fórnardýrinu niðri. Fórnardýrið verður þreytt á þessu og þegar það annaðhvort færir sig í jafnvægisaðstöðu eða reynir að sigrast á böðlinum þá beitir það valdi, tækjum og aðferðum sem kúgari þess beitti áður til að halda því niðri. Þetta er kallað ofbeldi. Ég hef aldrei fylgzt vel með ofbeldinu, en að sjálfsögðu er ein af uppáhalds tilvitnunum 96
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.