Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 107

Tímarit Máls og menningar - 01.06.1972, Qupperneq 107
Black Power mínum um ofbeldi. Verndardýrlingurinn minn notaði hana. Og til þess að hætta öllu tali um ofheldið ætla ég að fara með hana. Hún er eftir Sartre: „Við hverju bjóstu þegar þú leystir munnkeflið sem varnaði svörtum mönnum máls? Að þeir myndu syngja þér dýrðaróð? Hélstu að þessi höfuð sem feður okkar heygðu í duftið myndu horfa á okkur aðdáunaraugum þegar þau eru aftur reist við?“ Þetta voru orð Jean-Paul Sartre, ekki mín. Við vinnum að því að vekja byltingarkennd bandarískra svertingja og fá þá til að ganga til liðs við þriðja heiminn. Við ráðirm því ekki hvort ofbeldi er beitt eða ekki, hvíta vestrið ákveður það. Við berjmnst pólitískri bar- áttu. Stríð er stjórnmál með ofbeldi. Hvíta vestrið mun taka um það ákvarð- anir, hvernig þeir vilja að pólitíska stríðið fari fram. Við munum ekki fram- ar knékrjúpa neinum hvítum manni. Ef þeir snerta einn svertingja í Banda- ríkjunum eiga þeir í stríði við alla svertingja Bandaríkjanna. Við ætlum að efla baráttu okkar á alþjóðavettvangi og tengjast traustari böndum þriðja heiminum. Það er eina leiðin til björgunar. Jafnframt erum við að berjast fyrir því að bjarga mannkyninu í heiminum öllum, sem vestr- inu hefur svo hörmulega mistekizt að varðveita. Baráttunni verður að stjórna frá þriðja heiminum. Nýjar raddir munu heyrast. Raddir Che, Maós, Fanons. Þið megið eiga Rousseau, þið megið eiga Marx, þið megið jafnvel eiga hinn mikla frelsispostula John Stuart Mill. Ég ætla að segja ykkur hvers vegna ofbeldi er mikilvægt til að móta and- spyrnumeðvitund í Bandaríkjunum. Og nú ætla ég að fara með tilvitnun sem komið hefur til okkar frá Þýzkalandi: „Sigur stormsveitanna krefst þess, að hin misþyrmdu fórnardýr láti leiða sig sjálfviljug í gálgann, án mótmæla, lýsi sig óhæf og afneiti sjálfum sér, unz þau hætta að kannast við sitt eigið sjálf.“ Ekkert er eins hræðilegt og þessar ómannlegu göngur hjá mannlegum verum á vit dauðans. Ég get ekki ímyndað mér að svertingjar í Ameríku geti gengið til gálgans á sama hátt og Gyðingar. Ef Bandaríkin, hvít Ameríka, tekur þann kost að leika nasista þá munum við láta þau vita, að svartir Am- eríkanar eru ekki Gyðingar. Við munum berjast unz yfir lýkur. Ef ykkur finnst ofbeldiskeimur af þessu þá skal ég minna ykkur á kvæði sem hinn mikli forsætisráðherra ykkar, Sir Winston Churchill, las upp um það bil er þið voruð tilhúnir að ráðast á Þýzkaland, jafnvel þótt ykkur væri sagt þar að þið væruð þjóðarbrot. Ekki veit ég hvort Churchill vissi það, en svo vill til að kvæðið er eftir svertingja, Claude McKay frá Jamaica, og hann orti 7 TMM 97
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.