Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.09.2013, Qupperneq 75

Tímarit Máls og menningar - 01.09.2013, Qupperneq 75
„ … h v e Í s l a n d s a u ð n e r s t ó r“ TMM 2013 · 3 75 Hughrifin eru handan allra marka mannlegrar skynsemi, þau eru á öðru sviði. Yfirþyrmandi máttur vatnsins, kraftur þessarar voldugu höfuðskepnu smýgur inn í sálina, flekarnir sem þeytast fram af klettabrúninni og springa og sundrast í fallinu, koma róti á tilfinningar þess sem verður vitni að þessu vitlausa og tilgangslausa sjónarspili. Og það er einmitt lóðið: þessi tryllingur er með öllu vit- og tilgangslaus. Hann þjónar sem slíkur engum hagnýtum tilgangi, – í þúsundir ára þeytist vatnið með tryllingi fram af bjargbrúninni, án þess að þetta hamsleysi hafi nokkurn skiljanlegan tilgang. *** Dettifoss, hinn ókrýndi konungur íslenskra fossa, blés á sínum tíma þremur merkum skáldum kvæði í brjóst. Ungur vinnumaður á Hólsfjöllum, Kristján Jónsson, kom að foss- inum skömmu eftir miðja 19du öld og orti um hann kvæði, sem birtist í Reykjavíkurblaðinu Íslendingi í október 1861. Kvæðið vakti mikla hrifningu lesenda sem vildu ekki aðeins vita, hver ljóðasmiðurinn væri, heldur líka hver fossinn væri sem hefði blásið skáldinu þennan tilkomumikla kveðskap í brjóst. Á þessum tíma var fossinn í auðninni nánast óþekktur, enda ekki jafn aðgengilegur og hann er á okkar tímum. Þar sem aldrei á grjóti gráu gullin mót sólu hlæja blóm og ginnhvítar öldur gljúfrin háu grimmefldum nísta heljarklóm kveður þú foss, minn forni vinur með fimbulrómi sí og æ. Undir þér bergið sterka stynur sem strá í nætur kuldablæ. Skáldið finnur til samkenndar með fossinum sem fellur fram af bjarg- brúninni og kveður með sínum fimbulrómi sí og æ; hljómfall fossins er kveðandi sjálfrar náttúrunnar sem blæs skáldinu kvæði í brjóst. Fossinn kveður um kappa sem eitt sinn riðu um grundir en eru löngu fallnir í valinn. Kveður þú ljóð um hali horfna Og hetjulíf á fyrri öld. Talar þú margt um frelsið forna og frægðarinnar dapra kvöld. Fossniðurinn vekur hjá skáldinu hugrenningar um fornar hetjur og frelsið sem ríkti í heimalandi þess til forna, þess tíma þegar menn báru höfuðið hátt og voru sjálfum sér ráðandi í frjálsu landi. Með hrynjandi sinni vekur fossinn skáldið líka til umhugsunar um fall-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.