Fræðaþing landbúnaðarins - 08.02.2008, Blaðsíða 17

ALÞJÓÐLEG ÞRÓUN í LANDBÚNAÐI | 15
Tilbud
Landbrukets produksjon avgjores av to forhold, areal i bruk og produksjon pr
arealenhet. I dag er omlag 1. 5 mrd hektar, eller 15 mill kvadratmil definert som
jordbruksland i FAO, dvs omlag 50 x Norges storrelse.
Dette arealet má utnyttes til fulle om produksjonen skal stá i forhold til ettersporselen.
Potensiale i for nydyrking er knyttet til noen fa land. I Sor er særlig Argentina,
Bolivia, Brasil, Venezuela, Colombia i Sor-Amerika og Angola, Kongo og Sudan i
Affika. Kina har i vest store torre omráder som de hevder kan dyrkes gjennom
framsteg i genetisk modifiserte planter, særlig hvete, ellers er det lite nye omráder á
dyrke i Asia. I Nord er det i 0st-Europa vi finner de omrádene der storre arealer kan
legges under plogen eller taes opp igjen og dyrkes pá en bedre máte. Ukrainia har
potensiale, men særlig Russland og Kasakstan har store vidder som med betydelig
investeringer i infrastruktur kan taes i bruk til jordbruk. Australia har store omráder,
men de er enten svært torre eller vanskelig á bruke til jordbruk grunnet ujevn nedbor,
slik som de nordlige deler av Australia. Vanntilgangen er i det hele tatt en
kontinuerlig utfordring og ikke minst i Argentina og Kasakstan er dette med pá á
gjore dette potensialet uvisst.
Klimaendringer kan ogsá virke inn her ved at nordgrensen for planter flyttes om
klimaet blir mildere og da er nytt land særlig aktuelt i Kanada og Russland.
Produktvitet styres av hva slags planter som dyrkes, kvaliteten pá froene, vanning,
sykdoms- og skadedyrbekjempelse, foring av husdyr, maskiner tilgjengelig, + +
avgjor hvor mye som kan produseres i kombinasjon med de naturgitte forutsetninger.
Mange faktorer avgjor produktiviteten og landbruket har særlig gjennom bedre
produktivitet pá eksisterende areal lykkes med á oke produksjonen. Slik at tilbudet har
okt raskere enn ettersporsclen i verdensmarkedet i hele det 20. árhundre. Hvordan det
21. árhundre vil forlope gjenstár á se, ikke minst pá grunn av forventede
kl imaendringere.
Landbruket har alltid vist seg tilpasningsdyktig dersom de rette okonomiskc og
politiske betingelser er tilstede. Fortsatt er det stort potensiale for produksjonsokning i
mange omráder i Sor, særlig i Afrika, Asia og deler av 0st-Europa. Kunstgjodsel,
bedre fra og husdyrraser, vanning, storre investeringer og bedre teknikker etc vil
kunne gi store forbedringer i mange land. For eksempel ligger arealavkastningen pá i
kinesisk maisproduksjon pá rundt 60 % av den amerikanske. Men det krever en aktiv
landbrukspolitikk der bonden settes i sentrum og fa priser og betingelser til á leve av,
Forskeren William Cline har modellert effektene av forventede klimaendringer for
landbruket fram mot slutten av dette árhundret, dog uten á ta hensyn til evt endret
sykdomsbilde og ekstreme værsituasjoner som tomadoer etc. Konklusjonene kan
deles i to, for det forste kan landbruksproduktiviteten i verden avta med 3 % til 16 %
til basert pá dagens mest sannsynlige scenarier. 3 % er knyttet til at okt C02 vil oke
effekten i fotosyntesen, 16 % dersom dette ikke skjer. Videre er det usikkert hvordan
okt vannbehov vil slá ut, fordi temperaturen ventes á oke med 4.4. C, mens nedboren
bare oker med 2.9 %. For det andre er det dagens utviklingsland som vil rammes
hardest. Særlig er utviklingen bekymringsfull i India som kan fá redusert potensialet
med 1/3 fra dagens nivá. Som region er det Afrika som vil rammes hardest ved at
produktivteten reduseres mellom 17-28 %, men ogsá Latin-Amerika spáes á fa stor