Valsblaðið - 11.05.1961, Qupperneq 26

24
VALSBLAÐIÐ
es stotte indirekte gjennem sin inter-
esse for laget en moralsk styrkelse og
stimulanse for andre. De folte seg ett
med laget og var stolte over sitt med-
lemskap. Det er nu engang et sermerke
for virkelige gode lag, at ingen taper
interessen for laget selv om livsforhold-
ene ellers gjör at de ikke kan være til-
stede til enhver tid. Men de var dog
med i tanker og sinn. Altid.
Valur er ett av de lag hvor betingels-
ene for ,,evig“-medlemskap altid er til-
stede. Det viser at laget altid har vært
og er fremdeles godt ledet. Jeg kjenner
neppe noe annet lag som er sá godt opp-
bygget organisatorisk sett. Her er det
altid en lykkelig kombinasjon av ung-
dommelig págangsmot, de unges störste
privilegium, de voksnes sunne fornuft
og de eldres klokskap og livsvisdom. Er-
faringer som er oppnádd i et langt liv,
og kansje under vanskelige livsforhold
som har gitt dem bedre forutsetninger
for á forstá og lede andre. Det er be-
undringsvedig hva Valur har utrettet
i de femti ár som er gátt, og alt pá fri-
villig basis. Samhold gir styrke, og ikke
bare det. Samhold oker respekten for
hverandre, styrker troen pá det gode i
menneskesinnet og gir háp for frem-
tiden.
For Islands ungdom har Valurs ar-
beide gjennem de forgangne femti ár,
hatt en betydning som vel ingen i dag
kan vurdere fuldt ut. Má ikke lagets
nestor, sjera Fridrik, ha grund til á
fole seg stolt over det lille fro som han
i sin idealisme og begeistring for ung-
dommen og ungdommens sak, sádde for
femti ár siden, i dag er vokset til et
træ som i liket med det træ som engang
spratt i dronning Ranghilds drom, Ygg-
drasil, har bredt sine grener ut over en
slekt av i dag som er seg sitt ansvar
bevist og vil bygge vidre pá det grund-
lag og forsette det arbeide som han og
hans medhjelpere la grundlaget for, til
gavn báde for ungdommen og Landet.
Mátte dagens ungdom altid komme
dette i hu og vite at det i dag er de
som skal ta arven opp og bringe den
vidre for sá igjen á levere den til den
neste generasjon nár tiden er inne.
Slekter kommer, men arbeidet skal
gá vidre, navnet skal leve i all fremtid.
Personlig har jeg meket á takke Val-
ur for. Og jeg vil her benytte anledn-
ing til á takke alle mine gamle og gode
venner i Val. Jeg opplever atter og att-
er de gode gamle og ikke minnst lyse
minner fra mitt arbeide i Val. Minnes
alle mine venner og ,,elever“ om jeg
tör si, som har vist at venskap kan
holde tross avstander og tid.
Det var engang mit onske efter at
Þri?Sji flokkur um 1920. --- Fremri röS frá v.: Kristján Reykdal, Ján G. S. Jóns-
son, Þorsteinn Jónsson, Bergur GartSarsson, Bragi Brynjólfsson. Aftari rö?S:
Torfi GuSbjörnsson, Ólafur SigurÖsson, Agnar NorÖfjöríS, Bjarni GuÖjónsson,
(vantar nafn), Óskar Jónsson.
Söfnuðu félagarnir þannig um 100 krónum í þessu skyni. En áætlað
var að skúrinn myndi kosta um 1000—1500 kr. uppkominn. Á þessu
fyrsta stjórnarári hinna yngri, bættust félaginu um 50 nýir meðlimir
svo þeir voru alls taldir rúm tvö hundruð.
Hinir ungu taka völdin.
Árið 1923 taka svo hinir yngri félagar algjörlega við stjórn félagsins.
í upphafi fundarins leggur Axel til að í stjórn þess verði fjölgað úr
þrem í fimm. Nokkur orðaskifti urðu um tillögu Axels milli hans og Jó-
hannesar Sigurðssonar, sem kvað lög félagsins frá 1911 gera ráð fyrir
þrem stjórnarmeðlimum, en hinsvegar væri sér þetta kappsmál, hann
liti svo á að hverjum sönnum Valsmanni bæri að hlíta þeim kvöðum,
sem stjómin legði á hann til hjálpar félaginu. Axel kvað það vera of
mikið verk fyrir aðeins þrjá menn að stjórna félaginu og lagði eindregið
til að tillagan um fjölgun stjómanneðlimanna yrði samþykkt og var
það síðan gert með miklum atkvæðamun. I stjórn voru þessir kosnir:
Axel Gunnarsson formaður, Ámundi Sigurðsson, Halldór Árnason,
Snorri Jónasson og Jón Sigurðsson. Með þessari kosningu var valdataka
hinna yngri félaga innsigluð, þeirra manna, sem síðan áttu eftir að
efla Val félagslega og knattspyrnulega séð til hinna æðstu metorða
innan íslenzkrar knattspymuhreyfingar.
Á þessum fundi afhenti Guðmundur Sigurjónsson félaginu fagran
silfurbikar að gjöf til þess að keppa um í móti fyrir 1. flokk, eftir nán-
ari fyrirmælum KRR. Á fundinum kom til umræðu „skúrmálið" og
reifaði séra Friðrik það og tilnefndi þrjá menn til framkvæmda í mál-
inu, þar sem hann væri að fara utan. Þessir þrír félagar voru: Jón
Guðmundsson, Hallur Þorleifsson og Jóhannes Sigurðsson. En til frek-
ari framkvæmda kom ekki þar sem völlurinn var tekinn af Val árið
1925. (Sjá síðar.)