Gripla - 01.01.1982, Side 278

274
GRIPLA
ved á kaste sivdotter pá dem (M26.19-22): Þá verðr hann þess varr at
eigi munu allir sofa, því at hann sér at ungs manns hpnd kpmr á it þriðja
ljósit ok kippir ofan kolunni ok kœfir ljósit. Leserne skjpnner straks at
den unge mannen má være Geirmund, men sagaforfatteren har ikke hatt
tiltro til vár resonneringsevne, for han legger forklarende til: ok var þat
Geirmundr, frændi hans (S35.14-15). M lar oss selv fá dra denne kon-
klusjonen. B har heller ikke med denne (overflpdige) opplysningen, sá
den er sannsynligvis strpket allerede i Y.
Den som rykket spydet ut av sáret pá en drept mann, hadde plikt pá
seg til á hevne ham. M gir oss ikke beskjed om hvem som gjorde det
med Torgrim, men S opplyser: ok gerði þat Borkr, bróðir hans (36.9-
10). Ogsá B har med dette tillegget. Nár M slpyfer det, kan det være
for á opprettholde spenningen: hvem skulle hevne Torgrim?
I framstillingen av drapet pá Torkjel nytter sagaen (S) samme teknikk
som i den av drapet pá Vestein: det sies ikke direkte hvem drapsmann-
en/-mennene er; de omtales bare som sveinar tveir/sveinarnir, men av
visse hint som sagaen gir, skjpnner vi at det er Vesteins to spnner som
har vært pá ferde. Liksom ved det fprste drapet gir sagaen klar beskjed
etterpá om drapsmennenes identitet. Det skjer gjennom Auds replikk til
Gisle: ‘. . . ok hafa þeir Vésteins synir vegit hann, brœðrsynir mínir
[. . .] eru þeir hér komnir, ok vilda ek at þér . . .’ (S63.26-64.1). Korre-
latet til þeir i setningen eru þeir hér komnir er Vésteins synir, brœðr-
synir mínir. M stryker opplysningen om hvem som har drept Torkjel.
Dermed faller dette korrelatet bort, og han má erstatte þeir med et sub-
stantiv. Vi skulle ha ventet at han byttet pronomenet ut med Vésteins
synir eller brœðrsynir mínir, men han setter inn sveinarnir i stedet. Her
má M i sin iver etter á opprettholde diskresjonen ha oversett situasjonen
som disse ordene blir uttalt i: Gisle ligger i senga si og kan verken ha
sett eller hprt hvem Aud snakket med (i S stár det uttrykkelig: (hann)
mátti ógerla vita hvaðan eða hverir kómu (63.11). Nár Aud skulle for-
telle sin mann om hvem som hadde vært der, ville hun naturligvis ikke
ha nyttet det vage og ubestemte sveinarnir, men sagt rett ut at det var
Vesteins spnner. (Fragmentet B rekker ikke hit).
Vi har hittil bare diskutert stoff som fins i S, men som mangler i M.
Men M har ogsá noen utsagn som ikke forekommer i S. En del av dem
antar jeg er tillegg i M. Dem skal jeg komme tilbake til siden. De fleste
av de andre er jeg mest tilbpyelig til á tro stammer fra originalen. De
má da være utelatt av S. Det gjelder bl. a. fplgende: