Gripla - 01.01.1982, Blaðsíða 282

278
GRIPLA
herðar niðr ok fleygir honum ofan fyrir hamarinn. Pá liknende máte
kj0rer han sverdet i hodet pá Tord, 0yolvs frende, ok klýfr hann allt til
beltisstaðar (70.31).7 Skildringen i S er mattere: ok keyrir sverðit fyrir
brjóst Þórði, frænda Eyjólfs, ok fær hann þegar bana (77.24-25). M
avrunder beskrivelsen av Gisles forsvarskamp med f0lgende utsagn (71.
13-15) som mangler i S: Ok er þat alsagt at engi hafi hér frægri vprn
veitt verit af einum manni, svá at menn viti med sannindum.
En rekke merknader som bare stár i M, vitner om fin psykologisk
sans og innlevingsevne. Hvis de har vært med i originalen, er det van-
skelig á forstá hvorfor S i sá fall har sl0yfet dem. Jeg er derfor tilb0yelig
til á ta dem som et nytt tegn pá at M har villet forbedre sagaen. Eksem-
plene er: Etter at Gisle har fátt vite at Tordis har r0pet ham, kommen-
terer han det slik: ‘Ok þóttumk ek eigi þess verðr frá henni, því at ek
þykkjumk þat lýst hafa ngkkurum sinnum at mér hefir eigi hennar
óvirðing betri þótt en sjálfs min; hefi ek stundum lagt líf mitt í háska
fyrir hennar sakar, en hon hefir nú gefit mér dauðaráð’ (33.17 ff.). Da
Bork har fátt kjennskap til at Gisle er brorens banemann, fortelles det:
Ok ríða þeir sína leið, svá getr Þorkell um talit, þar til er þeir koma at
Sandaós, þá stíga þeir af baki ok æja. Bgrkr var fámálugr . . . (33.1-3).
Ja, Bork hadde fátt noe á tenke pá! Torkjel blir hljóðr da han har
fátt h0re om Ásgerds forhold til Vestein. Han legger seg f0rst av alle
om kvelden. M har en tilleggsopplysning (12.11-12): Þorkell neytir lítt
matar um kveldit (B dekker ikke dette avsnittet). Slik er Tord den hug-
lauses reaksjon da han hadde fátt pá seg Gisles fine kappe: hrósaði hann
sér ok heldr ok þóttisk vegliga búinn (35.14-15) (lakune i B, men set-
ningen har neppe vært med der, se s. 54). Den samme Tord var den
f0rste pá Hol som observerte de 60 mennene som kom gáende dit etter
drapet pá Torgrim: hleypr hann inn ok segir at herr manns ferr at
bœnum. M legger til: ok var hann allmjgk flaumósi (28.3-4).
Enkelte episoder er gjengitt med langt flere realistiske og malende
detaljer i M enn i S. En fristes til á tro at M har funnet foreleggets skil-
dring for matt og har villet friske den opp. Et godt eksempel finner vi i
fortellingen om Helges bes0k pá Hergils0y for á unders0ke om Gisle
oppholder seg der. Han later som han er sjuk for á kunne fá være heime
pá Ingjalds gard om dagen. M47.3-8: ok um morguninn, er hann var
búinn til útróðrar, spyrr hann, hvárt Helga er ekki ákaft um ferðina, eða
7 OgsS i Hauksbók finner vi en tendens til á nytte ‘sterkere’ uttrykk. Jfr. Sagor-
na om Vinland, s. 166 f.