Gripla - 01.01.1982, Blaðsíða 287

NOEN MERKNADER TIL GÍSLA SAGA SÚRSSONAR 283
Þórðarson. Men det kan ikke være grunnen. For det f0rste gár det klart
fram av innholdet i det sagte at det bare kan være rettet til broren.
For det andre er det egentlig ikke noen situasjon hvor det kunne være
tale om en slik forveksling. Endelig nytter S (og ogsá til dels M) ofte
apposisjonen ‘bror sin’ nár han beretter at Gisle vender seg til Torkjel.
Eks. S37.15-17: Gísli mælti þá (dvs. etter Torgrims begravelse) við Þor-
kel, bróður sinn: ‘Þat þykkjumk ek at þér eiga, bróðir, segir hann, at nú
sé frændsemi okkur ok vingan sem þá er bezt hefir verit . . .’ M29.2-4
har det samme. Jfr. ogsá S44.19-20, M42.12-13, S52.3-4, M44.31-32.
I M finner vi tiltaleordet bróðir/frœndi bare 4 ganger i alt i Gisles
henvendelser til Torkjel: 21.25, 29.3, 33.18 og 45.2. De 4 stedene
svarer til S30.24, 37.15-17, 41.22-23 og 52.10-11. Sju ganger mangler
det i M hvor det stár pá tilsvarende sted i S, og én gang har vi indirekte
tale i M mot direkte i S: 12.4; jfr. S22.17-18.1 fragmentet B er det sam-
svar med M. M lar heller ikke Torkjel tiltale Gisle med appellativet
frœndi da han vil gjpre ham forsonlig stemt etter drapet pá Vestein
(lakune i B).
M (Y) har tydeligvis ikke vært klar over den rolle de nevnte tiltale-
ordene spiller i Gisles samtaler med Torkjel. Siden han utelater dem sá
ofte, fprer det til at det spesielle forholdet de to brpdrene stár i til hver-
andre, ikke blir sá klart markert i M som i S.
I klar motsetning til det problemfylte og spente forholdet mellom
Gisle og Torkjel stár det harmoniske og varme vennskapet mellom
Gisle og hans svarabróðir og mágr, Vestein. Det ser ut til at forfatteren
har villet framheve dette ved stadig á minne om at de er svogere: Da
haukdplene drar til vártinget, heter det: þar var Vésteinn, mágr Gísla
(S17.8). Da de skal inngá fostbrorskap, sier Gisle: ‘Skal ek við engan
þann binda vanda er eigi vill við Véstein, mág minn.’ (18.15-16). Om
reisen til Norge beretter forfatteren: Ok þetta sumar it sama ferr Gísli
útan ok Vésteinn, mágr hans (19.23-24). S. 25.1-3 stár det i S at Ánund
fra Meðaldalr kommer til Gisle og forteller ham ‘at Vésteinn, mágr hans,
er út kominn’. Gisle sender huskarene sine nordover til Ánundarfjord
for á ‘hitta Véstein, mág minrí (25.5-6). Da de treffer Vestein og over-
bringer ham budskapet fra Gisle, sier han at ná er det for seint; han vil
ri til Hol ‘því at ek em fúss at hitta mág minn ok systur; hefir mjQk
langt orðit funda í milli’ (26.3-4). Om Vesteins hauglegging heter det:
Eptir þetta býsk Gísli at heygja Véstein, mág sinn (29.19).
Bare pá de to fþrste av de nevnte stedene har M funnet det n0d-