Tímarit lögfræðinga - 01.06.1969, Blaðsíða 26

Noen ganske fá tall vil Jielyse dette.
Den petrolenm som ble utvunnet under havbunnen be-
lop seg i 19(37 til 3.600 millioner US dollars, derav 800
millioner i Amerika alene.
I tolvarsperioden 1952 til 1963 har oljeselskaper invest-
ert 10 billioner dollars utenfor kysten av USA.
Vi vet ogsá at der finnes særdeles store rikdommer av
denne art i og under havene. Ikke minst metaller i mange
former.
Det er kjent at disse rikdommer finnes, men det er
uklart om de i nær fremtid kan utnyttes okonomisk. Heller
ikke har man oversikt ovcr hvilke problemer slik ut-
nyttelse kan skape for de forckomster pá jorden som ná
utvinnes og som ofte cr den vesentligc inntektskilde for
enkeltc land. Det er ogsá mulig at man har overdrevet litt
nár man tror at det er forholdsmessig like slore rik-
dommer pá destore dyp som det er pá havbunnen ved kon-
tincntalsokkelen.
Imidlertid kan dct overhodet ikke betviles at store rik-
dommer vil kunne utvinnes inncn en overskuelig fremtid
sá raskt som de tckniskc fremskritt gár idag.
Det store sporsmál er sá hvem som skal nyte godt av
dissc ridkommer.
Hvis vi ikkc kommer til et positivt resultat i droftelsene
om dette sporsmál, vil resultatet automatisk være at de
rike, de kapitalsterke, de mest fremadskredne land vil fá
alt. Det er de som har dc tekniske kunnskaper og de oko-
nomiske midler til á utvinne ridkommene. Disse vil da
knnne bli et nytt middel til enn ytterligere á utgype kloften
mellom de rike og de fattige land.
Den annen ytterlighet er at man sier at alle disse rik-
dommer tilhorer hele menneskeheten og at derfor inn-
tekten fra dem má gá til oss alle. Den mest naturlige
máte á ordne saken pá ville da være á la pengene tilflyíe
FN. Dctte betyr ikke at FN skal utvinne rikdommene
sclv. Men det kunne tenkes at de konserner som fár an-
110
Tímarit lögfræðinga