Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2009, Blaðsíða 72
70
Michael Schulte
Selv om Jensens bidrag viser verdifulle innsikter i problemets kompleksi-
tet, kan jeg ikke slutte meg til hans bruk av reformmodellen heller. Sett i
et helhetsperspektiv finner vi to tilnærminger til den yngre fuþarken. En
del teorier gár ut pá at det dreier seg om to atskilte systemer, der det yngre
16-tegn-systemet influerer og erstatter den eldre 24-tegn-fuþarken (se eks-
plisitt Barnes 2009:139). Denne synsmáten ter seg blant annet som hiatus-
teori der det regnes med en nedgangstid i bruken av runeskrift fpr den
yngre fuþark tar over (jf. von Friesen 1928). I denne sammenhengen
fremhever James Knirk pkonomiprinsippet i henhold til skriveprosessen:
The carver’s task was made easier, however, as the apparent princi-
ple behind the graphical forms of the new letters, and perhaps the
entire reform, was economy (Knirk 1993:546).
Disse teoriene har felles at reformen inntar en sentral plass ved forklar-
ingen av omdanningsprosessen. Den andre gruppen, derimot, regner med
en direkte (mer eller mindre fortlppende) utvikling fra den eldre til den
yngre fuþarken. Talsmenn for denne synsmáten innskrenker altsá betyd-
ningen av runereformen (for eksempel Bæksted 1943, Bord 1997), eller
helt og holdent nekter dens plausibilitet (jf. Schulte 20093, 2009b).
I lntroduction d la runologie pástár Lucien Musset (1976:222—225) at
forenklingen av runerekken og runeformene tjente et pedagogisk formál
— innlæringen av det nye systemet mátte være mye lettere og enklere i
forhold til dens forgjenger, den eldre fuþarken. Musset forfekter en orga-
nisert omkalfatring av skriftsystemet samtidig som han utpeker en litterær
dansker som opphavsmann — ‘un apótre de l’écriture dans le Nord’.
Minst to velkjente fagfeller knytter sine teorier direkte til reform-
tanken. Det er Aslak Liestpl (19813, i98ib) og Michael Barnes (1987, 2006)
— den sistnevnte til og med i sitt nyeste bidrag i NOWELE (Barnes 2009).
Liestpl og Barnes argumenterer som kjent med at tapet av flere runer er
knyttet til fremkomsten av kortkvistrunene (jf. ogsá Knirk 2002:640-641
med et kritikklpst referat). Som Aslak Liestpl formulerte det for snart
tredve ár siden:
The final stage must have been a conscious reform. [...] there was only
one major reform: the creation of a system of 16 short-twig runes
which competed for some time with the older futhark (Liestpl
19813:266; min utheving).
Selv om Michael Barnes (1987, 2006) modifiserer denne argumentasjon-
en, forblir etter mitt skjpnn den iboende svakheten der (se avsnitt 3.1-