Læknablaðið - 01.10.1977, Qupperneq 44

208
LÆKNABLAÐIÐ
ORGANISASJONEN OG UTVIKLINGEN I NORSK
HELSEVESEN
VIÐTAL VIÐ TORBJÖRN MORK, HELSEDIREKTÖR, OSLO
INNGANGUR
í Læknablaðinu, 3.-4. tbl. 1974, var birt
erindi, er Karl Evang, fhv. helsedirektör
í Noregi, flutti í Reykjavík 13. júní 1973,
en þá ræddi hann „Den medisinsk fag-
kyndiges plass i helseadministrasjonen“.
Hann ræddi m. a. skipulag yfirstjórnar
heilbrigðismála í Noregi og þróun þeirra
mála 1858-1973.
Margt er líkt með skipun heilbrigðis-
mála í Noregi og á íslandi og margt get-
um við af Norðmönnum lært.
Læknablaðið átti fyrir skemmstu við-
tal við eítirmann Evangs, Torbjörn Mork,
og leitaði fregna af þróun heilbrigðisþjón-
ustu í Noregi.
í viðtalinu segir hann frá skipulagi heil-
brigðisþjónustunnar, fjármögnun, sjúkra-
húsbyggingum og -rekstri, heilsugæzlu og
læknaliðun, menntun heilbrigðisstétta og
að lokum ræðir hann hlutverk heilbrigðis-
þjónustunnar.
Viðtalið var hljóðritað. Sofie Markan
annaðist vélritun handrils. öb
ORGANISERINGEN
Mork: Jeg skal innledningsvis si noe
om organiseringen i Norge.
Vi har 18 fylker pluss Oslo som et egel
fylke. Etter vár sykehuslov som trádte i
kraft 1. jan. 1970, er fylkene ansvarlige
for á planlegge, bygge og drive alle helse-
institusjoner. Det gjelder somatiske syke-
hus, somatiske sykehjem, altsá „nursing-
homes“, likeledes psykiatriske sykehus,
„psykiatriske nursing-homes“ og alle
institusjoner i ándsvaksomsorgen.
Fylkene er pálagt á utarbeide en plan
for en total institusjonstjeneste. Den plan-
en má godkjennes av regjeringen. Det er
fordi regjeringen skal kunne se dette i en
total resurssammenheng báde pá ökonomi-
siden og personellsiden, utfra en generell,
helsepolitisk málsetting om á forsöke á
skape et mest mulig likeverdig medisinsk
tilbud over hele landet.
Samtlige fylker har utarbeidet slike
planer og akkurat i öyeblikket stár vi i
sentraladministrasjonen oppe i arbeidet
med á gjennomgá disse planene med sikte
pá at regjeringen skal godkjenne dem.
Regjeringen har hittil godkjent planene
for 9 fylker og man regner da med at de
övrige fylker vil fá godkjent sine plane:
i löpet av dette ár, altsá 1977.
FINANSIERINGEN
Mork: Finansieringsordningen har inn-
til utgangen av 1976 vært at 75% av bud-
sjettene har blitt dekket av folketrygden,
altsá av forsikringen. Báde driftsudgiftene
og amortisering, investeringen i bygninger
og utstyr er blitt dekket. 25% har blitt
dekket av fylkene, som stár ansvarlige.
Dette ble forandret fra 1. jan. 1977.
Ná er fordelingen 50% pá folketrygden
og 50% pá fylkene, og bakgrunnen for
det er at man har önsket á gi fylkene et
större selvstendig ökonomisk ansvar.
Lbl.: Den ordningen i omkosininger,
henger den sammen med den selvstyre
som fylkene har fátt?
Mork: Ja, det henger sammen med den
reformen vi har fátt pá kommunalsiden i
Norge, med at fylkene har da fátt en
större selvstendighet, de har fátt selv-
stendig beskattningsrett som de ikke
hadde för. För fikk fylkene sine inntekter
ved at de utlignet det pá de enkelte
primærkommuner. För var det bare
primærkommuner og staten som hadde
beskattningsrett.
Lbl.: Höjningen fra 25% til 50% kom
máske fordi fylkene hadde for sofistiker-
ede planer?
Mork: Jo, det var til dels fordi at de
enkelte fylkene hadde lagt seg pá et for