Læknablaðið - 01.10.1977, Síða 46

210
LÆKNABLAÐIÐ
máltallet pá 4.5 for soinatiske sykehus og
sá har vi et máltall gjennomsnittlig for
landet nár det gjelder somatiske sykehjem
pá 7% av befolkningen over 70 ár. Der
vet vi allerede ná at tallet er for lavt i de
större byene og det er sannsynligvis noe
for höyt pá landet. Landsgjennomsnittlig
har vi altsá lagt oss pá 7%.
REKRUTTERING PÁ
HOSPITALENE
Mork: I hospitalsektoren er det i prak-
sis en absolutt stopp nár det gjelder nye
legestillinger. Vi regner med at vi i de
siste árene har hatt en tilgang pá leger
rundt 150 fler enn det har vært i avgang
og hva det har blitt opprettet nye still-
inger til.
Dette kommer samtidig med en situa-
sjon, da det á etablere seg i en tradisjonell
privatpraksis tilsynelatende blir mindre
og mindre attraktiv fordi báde etablerings-
omkostningene og driftsomkostningene er
sá store at dette kan man i hvertfall bare
gjöre i byer og tettbygde strök for at man
skal ha stort nok befolkningsunderlag til
á kunne fá det til á svare seg ökonomisk.
Sá vi má vel si at vi akkurat i öye-
blikket stár oppe i en krise i primær-
helsetjenesten. Men det er i stor grad en
budsjettkrise mer enn real krise nár det
gjelder tilgang til personell som har vært
den begrensende faktor tidligere.
PLANERING AV
PRIMÆRTJENESTEN
Mork: Ná vedtok Stortinget váren 1976
en lov om planlegging av helsetjenesten
utenfor sykehusene. Det har vi aldri hatt
för.
Vi utarbeider for öyeblikket forskriftet
om hvordan denne planlegging skal skje.
Jeg háper at i det öyeblikk fylkene har
utarbeidet plan for hvorledes de vil org-
anisere sin primære helsetjeneste skal det
kunne bli en brekkstang ogsá for det bud-
sjettmessige.
Nár det gjelder helsesöstre har vi under-
skudd. Vi har bare hatt en helsesösler-
skole inntil for to ár siden, da vi fikk
vár andre helsesösterskole ved universi-
tetet i Tromsö. Jeg má si at hele primær-
helsetjenesten i Norge i öyeblikket er i
slöpeskjeen og nöyaktig hvordan den
kommer til á bli organisert i fremtiden
vil först bli avklart om et ár eller halv-
annet.
Lbl.: Samtidig bygger man helse-
stasjoner.
Mork: Ja, det bygger man en del steder
og ansvaret for det har den enkelte
primærkommune. Det bygges til dels rene
helsesentre, dels kombinerte helse- og
sosialsentre. Det er en alminnelig politisk
málsetting i Norge á fá til en större sam-
ordning av det medisinske og det sosiale
serviseapparat pá kommuneplanet, alts^ i
lokalsamfunnet.
Lbl.: Har man satt opp modeller for
helsestasjoner?
Mork: Vel, vi har forskjellige modeller,
men den ideelle modellen, den har vi ikke
enná.
Det som hittil har vært mest vellykket
er en modell som vi f. eks. har enkelte
steder i Tromsö by og til dels ogsá i Oslo
og i enkelte landkommuner. Der man har
laget sákalte kombinerte helse- og sosial-
senter for en definert avgrenset be-
folkning pá 4-6.000 mennesker.
Det ideelle er sannsynligvis noe lavere,
ca. 3-4.000. Dette er blandt de tingene vi
forsöker á avaluere fordi vi har senter av
forskjellig störrelse.
Man samler all offentlige helse- og
sosialservise for befolkningen i dette om-
ráde og man har da som regel pá en sta-
sjon for 4-6.000 mennesker, 2-3 leger og
en til to helsesöstre, litt avhengig av
sammensetningen av befolkningen. Man
har ogsá sykepleiere og hjelpepleiere for
h j emmesy kepleie.
Hvis vi har et omráde med mange gamle
sá trenger vi flere hjemmesykepleiere enn
hvis vi har en ung befolkning. Da blir det
mer behov for helsesöstre. Personellnorm-
eringen má jeg si at vi ikke er kommet
endelig frem til.
SOSIALARBEIDERE,
FYSIOTERAPEUTER,
FOLKTANNPLEIE
Mork: Vi har sosialarbeidere, men her
har man heller ikke kommet frem til noen
normtall. Det har vært et svært .under-
skudd pá personell og det er vel ingen av